De vanligste spørsmålene om moms og mva – med korte svar og lenke til hele artikkelen.
Her har vi samlet 366 vanlige spørsmål om merverdiavgift med korte svar. Finner du ikke det du leter etter, prøv alle artikler eller søket øverst.
Nei. De fleste varer og tjenester er avgiftspliktige med 25 prosent, men noen har lavere sats, og en del er unntatt helt – for eksempel helsetjenester, undervisning og finansielle tjenester. I tillegg må du først ha passert registreringsgrensen på 50 000 kroner før du i det hele tatt skal kreve inn mva.
Du er lovpålagt å registrere deg når du passerer 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning. Venter du for lenge, kan du bli etterberegnet mva du skulle ha krevd inn, og risikerer tilleggsskatt. Følg derfor med på omsetningen fortløpende.
Ja, hvis du er mva-registrert og kjøpet gjelder den avgiftspliktige virksomheten. Da trekker du inngående mva fra i mva-meldingen. Er du ikke registrert, er mva-en på innkjøp en ren kostnad for deg, akkurat som for en privatperson.
Da har du «delt virksomhet», og du får bare fradrag for den delen av innkjøpene som knytter seg til den avgiftspliktige omsetningen. Fellesutgifter fordeles forholdsmessig. Dette kalles forholdsmessig fradrag og er et eget tema.
Nei. Merverdiavgift beregnes av omsetningen, ikke av overskuddet. Selv om bedriften går med underskudd, skal du kreve inn og betale utgående mva på salget. Overskuddet beskattes for seg gjennom vanlig skatt.
Først når den avgiftspliktige omsetningen din passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da registrerer du deg i Merverdiavgiftsregisteret og legger mva på salget fra det tidspunktet. Under grensen skal du ikke kreve inn mva.
Nei. Utgående mva tilhører staten, ikke bedriften. Du krever den bare inn på vegne av Skatteetaten og skal betale den videre. Den skal derfor ikke føres som inntekt, men holdes atskilt fra den egentlige omsetningen din.
Bare den som gjelder anskaffelser til den avgiftspliktige virksomheten, og som ikke er uttrykkelig avskåret. Brukes et kjøp både privat og i driften, får du forholdsmessig fradrag etter faktisk bruk i virksomheten.
Da har du sannsynligvis betalt for mye. Du kan rette det opp ved å korrigere mva-meldingen. Det lønner seg å ha rutiner som fanger opp alle fradragsberettigede bilag før du leverer.
Nei. Moms og mva er nøyaktig samme avgift – merverdiavgift. «Mva» er den norske forkortelsen, mens «moms» er det dagligdagse ordet lånt fra svensk. Det finnes ingen egen «moms» ved siden av mva-en.
Fordi «moms» er kort, lettvint og godt innarbeidet fra svensk. Selv om det offisielle norske ordet er merverdiavgift (mva), har «moms» festet seg i talespråket og brukes side om side med de andre.
Bruk «mva» eller «merverdiavgift», gjerne med satsen, for eksempel «Mva 25 %». Ordet «moms» hører hjemme i dagligtalen, ikke i formelle dokumenter, selv om det ikke er direkte feil.
Kunden betaler den i praksis, som en del av prisen. Bedriften krever den bare inn og sender den videre til staten. For en mva-registrert bedrift er avgiften verken en inntekt eller en kostnad – den er kundens penger på vei til staten.
Fordi forbrukeren betaler den indirekte, gjennom bedriftene, i stedet for direkte til staten. Bedriften er oppkrever på vegne av staten. Til sammenligning betaler du inntektsskatt direkte, og den kalles derfor en direkte skatt.
Ja, en virksomhet under registreringsgrensen skal ikke legge mva på salget. Men den får til gjengjeld ikke fradrag for mva på egne innkjøp, så prisen kan likevel reflektere avgiften den selv har måttet betale.
Den heter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift. Den trådte i kraft 1. januar 2010 og avløste den tidligere merverdiavgiftsloven fra 1969, men viderefører grunnprinsippet fra da mva ble innført i 1970.
Nei. De fleste klarer seg fint med Skatteetatens veiledning og et godt regnskapsprogram. Men det er nyttig å kjenne hovedreglene – satser, registreringsgrense, fradrag og frister – slik at du vet hva som gjelder for din virksomhet.
Loven inneholder hovedreglene, mens merverdiavgiftsforskriften fyller ut med detaljer og presiseringer. Begge er rettslig bindende. Merverdiavgiftshåndboken er i tillegg Skatteetatens praktiske forklaring på hvordan reglene skal forstås.
Nei, ikke i praksis. Registrerte bedrifter krever inn utgående mva på vegne av staten og får fradrag for inngående mva. For dem er avgiften nøytral – den strømmer gjennom regnskapet uten å bli en kostnad. Det er forbrukeren, som ikke har fradragsrett, som til slutt sitter igjen med hele beløpet. Les mer om hvem som egentlig betaler merverdiavgift.
Fordi hvert ledd bare betaler mva av sin egen merverdi og trekker fra resten. Enten varen går gjennom to eller ti ledd, blir summen av all merverdi lik sluttprisen uten mva. Avgiften på sluttproduktet blir derfor den samme uansett hvor mange mellomledd som er involvert.
Skal du legge til 25 prosent, ganger du nettoprisen med 1,25. Skal du finne mva-en som allerede ligger i en bruttopris, deler du på 1,25 og trekker fra. Bruk gjerne den enkle mva-kalkulatoren så slipper du å regne for hånd.
Merverdiavgift er en av statens største enkeltinntekter og utgjør grovt regnet rundt en fjerdedel av inntektene utenom petroleum. De eksakte beløpene endres årlig og publiseres i statsbudsjettet og hos SSB. Vi oppgir bevisst størrelsesorden fremfor et fast tall, siden det varierer fra år til år.
Merverdiavgift går inn i statskassa på lik linje med andre skatter og øremerkes ikke bestemte formål. I praksis er den med på å finansiere fellesgoder som helse, utdanning, samferdsel og trygdeordninger. Fordi den gir så store og stabile inntekter, er den viktig for å få statsbudsjettet i balanse.
De reduserte satsene på mat, transport og kultur er politiske grep for å gjøre avgiften mindre belastende på nødvendighetsgoder og for å støtte enkelte formål. En ren, flat sats ville vært enklere å administrere, men ville rammet lavinntektsgrupper hardere. Se oversikten over mva-satsene i Norge.
Merverdiavgiften ble innført 1. januar 1970. Da erstattet den den gamle sisteleddsavgiften (omsetningsavgiften) som hadde eksistert siden 1935. Overgangen innebar at avgift heretter ble krevd inn i alle ledd av verdikjeden, med fradragsrett for næringsdrivende.
Sisteleddsavgiften ble lagt på bare i det siste salgsleddet, altså ved salg til forbruker. Merverdiavgift kreves inn i alle ledd, men fradragsretten gjør at hvert ledd bare betaler avgift av sin egen merverdi. Merverdimodellen er mer robust mot unndragelse og gir færre skjevheter. Se hvordan det virker i praksis under slik fungerer merverdiavgift.
«Moms» er en forkortelse for merverdiomsetningsavgift/merverdiavgift og er den folkelige betegnelsen som festet seg, særlig etter inspirasjon fra svensk. Offisielt heter avgiften merverdiavgift, forkortet mva. Ordene brukes om hverandre – les mer i moms, mva eller merverdiavgift.
Er satsen 25 prosent, deler du totalbeløpet (brutto) på 1,25 for å finne netto, og trekker fra for å finne mva. En rask snarvei: mva-en er brutto delt på 5. Eksempel: 625 kroner brutto ÷ 5 = 125 kroner mva, og netto blir 500 kroner. Den baklengs mva-kalkulatoren gjør dette automatisk.
«Eks. mva» betyr at prisen er oppgitt uten merverdiavgift – det er nettoprisen. «Ink. mva» betyr at avgiften allerede er lagt til – det er bruttoprisen du faktisk betaler. Bedrifter oppgir ofte priser eks. mva, mens forbrukerpriser normalt er ink. mva.
Fordi ulike varer og tjenester kan ha forskjellig sats. En faktura kan for eksempel inneholde varer med 25 prosent og persontransport med 12 prosent. Da spesifiseres grunnlag og mva for hver sats hver for seg. Se oversikten over mva-satsene i Norge.
Organisasjonsnummeret får alle registrerte foretak fra Enhetsregisteret, uavhengig av mva. «Mva-nummeret» er egentlig det samme organisasjonsnummeret, men med bokstavene «MVA» lagt til bak – noe som bare skjer når foretaket er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Norge bruker altså ikke et eget, separat mva-nummer slik enkelte land gjør.
Nei. Du kan drive et foretak uten å være mva-registrert så lenge du ligger under 50 000-kronersgrensen eller driver med bare unntatt omsetning. Da har du organisasjonsnummer, men ikke «MVA». Passerer du grensen med avgiftspliktig omsetning, plikter du derimot å registrere deg.
Ja. Både enkeltpersonforetak og aksjeselskap registreres på samme måte og får «MVA» bak organisasjonsnummeret når de er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Reglene er de samme uansett selskapsform – se mva for enkeltpersonforetak eller AS.
Nei. Norge bruker ikke et separat mva-nummer slik mange EU-land gjør. «Mva-nummeret» ditt er organisasjonsnummeret med bokstavene «MVA» lagt til bak, for eksempel «999 999 999 MVA». Du har altså bare ett grunntall å forholde deg til.
Oppgi organisasjonsnummeret, gjerne med landkoden NO foran og «MVA» bak: «NO 999 999 999 MVA». Forklar gjerne at Norge står utenfor EUs mva-system, slik at nummeret ikke vil gi treff i EUs VIES-søk. Det er normalt og betyr ikke at noe er galt.
Fordi Norge ikke er med i EUs momssamarbeid. VIES-databasen dekker bare EU-lands VAT-numre, og norske organisasjonsnumre ligger utenfor den. Ved handel behandles Norge som et tredjeland – se mva i EU vs. Norge for detaljene.
Du blir likevel ansvarlig for mva av den avgiftspliktige omsetningen fra tidspunktet du passerte grensen. Fikk du ikke krevd mva-en inn fra kundene, blir den en kostnad for deg. Skatteetaten kan etterberegne avgiften, og i noen tilfeller ilegge tilleggsskatt. Registrer deg derfor så snart du ser at du nærmer deg grensen.
Det kommer an på biltypen. En personbil gir ikke fradrag for verken kjøp eller drift, uansett hvor mye den brukes i jobb. En varebil klasse 2 eller lastebil til bruk i virksomheten gir fullt fradrag. Dette er en av de vanligste fradragsfellene – les mer i mva på bil i bedriften.
Du retter den. Har du levert feil tall, sender du en korrigert mva-melding for den aktuelle terminen så snart du oppdager feilen. Å korrigere selv er langt bedre enn å vente – se korrigere feil i mva-meldingen.
De lavere satsene er politiske virkemidler. Redusert sats på mat skal gjøre nødvendighetsvarer rimeligere for folk flest, og lav sats på persontransport og kultur skal støtte kollektivtrafikk og kulturliv. Hovedregelen er likevel 25 % for at avgiften skal gi staten stabile inntekter.
25 % er den klart vanligste. De aller fleste varer og tjenester bruker denne alminnelige satsen. De reduserte satsene gjelder bare avgrensede områder som er uttrykkelig nevnt i loven.
Nei. Nullsats (0 %) betyr at omsetningen er avgiftspliktig, men med sats null – og selgeren beholder fradragsretten. Unntak betyr at omsetningen faller helt utenfor loven, og da mister selgeren fradragsretten. Forskjellen er stor og forklares i egen artikkel om fritak vs. unntak.
25 % er en politisk fastsatt sats som har ligget fast siden 2005. Den skal sikre staten stabile inntekter, samtidig som enkelte prioriterte områder som mat, transport og kultur har lavere satser.
Ja. Den alminnelige satsen gjelder omsetning av både varer og tjenester, med mindre en spesialregel gir lavere sats, fritak eller unntak.
Ja. Er du mva-registrert, skal fakturaen spesifisere mva-beløpet og satsen. Dette er også et krav for at kunden skal kunne føre fradrag. Se hvordan du leser en faktura med mva.
Redusert sats på næringsmidler er et politisk virkemiddel for å gjøre mat billigere for forbrukerne. Mat regnes som en nødvendighetsvare, og lavere avgift skal redusere kostnaden for husholdningene.
Ja. Alkoholfri drikke som brus og juice, samt godteri og snacks, regnes som næringsmidler og har 15 % mva. Det er alkohol og tobakk som faller utenfor og får 25 %.
Fordi kaffe du kjøper for å ta med hjem er salg av et næringsmiddel (15 %), mens en kopp servert på kaféen er en serveringstjeneste (25 %). Det er serveringen, ikke selve varen, som avgjør satsen.
Den lave satsen på 12 % er et politisk virkemiddel for å holde prisene nede på kollektivtransport, reiseliv og kultur – områder samfunnet ønsker å stimulere.
Ja. Drosjetransport av personer regnes som persontransport og har 12 % mva. Frakter du derimot varer eller gods, gjelder 25 %.
Selve overnattingen har 12 %, men servering av frokost og annen mat på hotellet er en serveringstjeneste med 25 %. Prisen må fordeles på de to satsene.
Ja, begrepene brukes om hverandre. Nullsats betyr at omsetningen er fritatt – den har 0 % mva, men er fortsatt innenfor loven, slik at fradragsretten beholdes.
Fritaket for bøker, aviser og tidsskrift er et kulturpolitisk grep for å holde prisen på litteratur og nyheter nede. Fritaket gjelder også elektroniske utgaver som e-bøker og e-aviser.
Ja. Nettopp fordi omsetningen er avgiftspliktig med 0 %, beholder du full rett til fradrag for inngående mva. Det er dette som skiller nullsats fra unntak, der fradragsretten faller bort.
Nei. Fritatt (nullsats) betyr avgiftspliktig omsetning med 0 % mva og full fradragsrett. Unntatt betyr at omsetningen faller helt utenfor mva-loven, uten fradragsrett. Kunden betaler ikke mva i noen av tilfellene, men konsekvensen for selgerens fradrag er helt ulik.
Fordi du med fritak beholder retten til å trekke fra inngående mva på innkjøpene dine, mens du med unntak ikke gjør det. Mva på kostnader blir dermed refundert ved fritak, men blir en ren utgift ved unntak.
Nei, ikke for den unntatte delen. Driver du både unntatt og avgiftspliktig virksomhet, får du forholdsmessig fradrag for den delen av kostnadene som gjelder den avgiftspliktige omsetningen.
Ikke nødvendigvis. Du slipper å kreve mva av kundene, men du mister også retten til å trekke fra mva på egne innkjøp. For virksomheter med store kostnader er unntak ofte en ulempe sammenlignet med fritak (nullsats).
Unntak betyr at omsetningen er helt utenfor loven, uten fradragsrett. Fritak (nullsats) betyr avgiftspliktig omsetning med 0 % mva og full fradragsrett. Se fritak vs. unntak for en full sammenligning.
Nei. Unntatt omsetning gir ikke registreringsplikt, og du skal ikke være i Merverdiavgiftsregisteret for den delen. Har du samtidig avgiftspliktig omsetning, må du registrere deg for den når grensen passeres.
Nei. Helsetjenester utført av autorisert helsepersonell er unntatt fra merverdiavgift, så det skal ikke beregnes moms på selve behandlingen. Pasienten betaler prisen uten mva.
Nei, ikke på den unntatte helsedelen. Fordi behandlingen er unntatt, blir merverdiavgiften på utstyr og andre innkjøp en endelig kostnad. Har klinikken avgiftspliktig varesalg i tillegg, kan den få forholdsmessig fradrag for kjøp som gjelder den delen.
Ofte ikke. Flere former for alternativ behandling er avgiftspliktige med 25 prosent, og enkelte tidligere unntak er fjernet de siste årene. Det er tjenestens innhold og utøverens autorisasjon som avgjør – kontakt Skatteetaten hvis du er i tvil.
Nei, ikke hvis tjenesten er reell undervisning. Undervisning er unntatt fra merverdiavgift, så det skal ikke beregnes moms på kursavgiften. Er «kurset» i realiteten rådgivning om kundens egen sak, blir det derimot avgiftspliktig med 25 prosent.
Ja. Undervisningsunntaket gjelder uansett om deltakeren er en privatperson eller en bedrift som kjøper opplæring til sine ansatte, så lenge tjenesten reelt er undervisning.
Ikke på den unntatte undervisningsdelen. Da blir inngående mva på utstyr, lokaler og markedsføring en kostnad. Har bedriften avgiftspliktig omsetning i tillegg, gis forholdsmessig fradrag for kjøp som gjelder den delen.
Nei. Renter på lån, forsikringspremie og kurtasje ved verdipapirhandel er unntatt fra merverdiavgift, så det legges ikke moms på selve finanstjenesten.
Sannsynligvis ja, hvis du leverer rådgivning, IT, administrasjon eller markedsføring. At kunden er en bank gjør ikke tjenesten din unntatt – støttetjenester rundt finanstjenesten er som hovedregel avgiftspliktige med 25 prosent.
Ikke på den unntatte forsikringsdelen. Da blir inngående mva på IT, konsulentbistand og lokaler en kostnad. Har selskapet avgiftspliktig omsetning i tillegg, gis forholdsmessig fradrag for kjøp som gjelder den delen.
Ikke som hovedregel. Utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgift, og boligutleie til private er alltid utenfor. Leier du ut næringslokaler til en avgiftspliktig leietaker og har frivillig registrering, legger du derimot 25 prosent moms på husleien.
Nei. Fordi boligutleie til private er unntatt, blir merverdiavgiften på oppussing og vedlikehold en endelig kostnad for utleieren.
Du får fradrag for inngående mva på oppføring, drift og vedlikehold av bygget. Motytelsen er at du legger 25 prosent moms på husleien – noe en avgiftspliktig leietaker uansett trekker fra selv.
12 prosent – den lave satsen. Den gjelder adgang til museer, gallerier, fornøyelsesparker, kino og store idrettsarrangement.
Som regel ikke. Retten til å utøve idrettsaktiviteter er ofte unntatt fra merverdiavgift, og medlemskontingent er også vanligvis utenfor systemet. Ordinært varesalg kan derimot være avgiftspliktig.
140 000 kroner avgiftspliktig omsetning over en periode på tolv måneder, mot 50 000 kroner for vanlige virksomheter. Mye av organisasjonens aktivitet er dessuten unntatt og teller ikke med.
15 prosent – den reduserte satsen for næringsmidler. Den gjelder mat og alkoholfri drikke som er ment å konsumeres av mennesker.
Fordi alkoholholdig drikke ikke regnes som næringsmiddel. Alkoholfri drikke som brus og juice har 15 prosent, mens øl, vin og annen alkohol har full sats på 25 prosent.
Nei. Næringsmidler er varer bestemt til konsum for mennesker. Kjæledyrmat og dyrefôr faller utenfor og har derfor 25 prosent mva.
Servering – mat som spises på stedet – har 25 prosent mva, mens take-away regnes som salg av næringsmiddel med 15 prosent. Samme rett kan altså ha ulik sats avhengig av om gjesten spiser den der eller tar den med.
Alltid 25 prosent. Alkoholholdig drikke regnes ikke som næringsmiddel og har full sats uansett om den drikkes ved bordet eller kjøpes med.
Ren levering av mat uten servering behandles som salg av næringsmiddel med 15 prosent. Stiller du derimot med personale som serverer på stedet, kan det bli servering med 25 prosent.
Ja. Streaming av musikk, film og lyd til norske forbrukere regnes som en digital tjeneste med alminnelig sats på 25 prosent. Fritaket for e-bøker og e-aviser gjelder publikasjoner, ikke ren strømming av underholdning.
Nei. Elektroniske bøker er fritatt (0 %) på linje med papirbøker. Du beregner ikke mva på selve e-boken, men du beholder fradragsretten for inngående mva på kostnader knyttet til produksjonen.
Ja. Selger du avgiftspliktige digitale tjenester til norske kunder, må du registrere deg når omsetningen passerer 50 000 kroner over en tolvmånedersperiode, akkurat som for andre tjenester.
Det kommer an på innholdet. Er kurset reell undervisning, er avgiften unntatt merverdiavgift, og du legger ikke på moms. Er kurset mest rådgivning, nettverk eller underholdning, kan det være avgiftspliktig med 25 prosent.
Nei. Et webinar er unntatt bare hvis hovedinnholdet faktisk er opplæring. Er webinaret en salgspresentasjon eller en digital tjeneste på abonnement, kan det være avgiftspliktig med 25 prosent.
Servering har alltid 25 prosent mva, uavhengig av om selve det faglige programmet er unntatt. Skill derfor ut bevertningen når du priser og fakturerer arrangementet.
De fire satsene 25, 15, 12 og 0 prosent gjelder fortsatt. Den alminnelige satsen har vært 25 prosent siden 2005. Er du usikker på om en konkret sats er justert i årets budsjett, sjekk Skatteetatens sider.
Ja. Du blir mva-pliktig når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner over tolv måneder. For veldedige og allmennyttige organisasjoner er grensen 140 000 kroner.
Skatteetaten publiserer gjeldende satser og eventuelle endringer, og de årlige vedtakene ligger i statsbudsjettet. Det er disse kildene du bør bruke som fasit.
Nei. Du registrerer deg først når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. Frem til da fakturerer du uten merverdiavgift. Unntaket er hvis du kvalifiserer for og velger forhåndsregistrering.
Registreringen er gratis. Du fyller ut Samordnet registermelding i Altinn uten gebyr. Kostnaden ligger eventuelt i tid – eller i honoraret til en regnskapsfører hvis du får hjelp.
Behandlingstiden varierer. Når meldingen er godkjent, legges «MVA» til bak organisasjonsnummeret, og du kan fakturere med merverdiavgift. Følg med i Altinn og på Skatteetatens meldinger for status i din sak.
Nei. Grensen gjelder en rullerende periode på tolv måneder. Du ser hele tiden tolv måneder bakover fra dagens dato, ikke fra 1. januar. Derfor kan grensen passeres når som helst i året.
Det kommer an på hvorfor det er uten moms. Salg med nullsats (som bøker og eksport) er avgiftspliktig omsetning med 0 % sats og teller med. Omsetning som er unntatt loven (som visse helsetjenester og undervisning) teller ikke med.
Veldedige og allmennyttige organisasjoner har en høyere registreringsgrense på 140 000 kroner avgiftspliktig omsetning. I tillegg er mye av aktiviteten deres unntatt og holdes utenfor grunnlaget.
I Altinn, gjennom skjemaet Samordnet registermelding. Der krysser du av for registrering i Merverdiavgiftsregisteret og fyller ut de nødvendige opplysningene.
Nei, selve mva-registreringen er gratis. Får du hjelp av en regnskapsfører, betaler du eventuelt for den bistanden, men Skatteetaten tar ikke gebyr for registreringen.
Du skal beregne merverdiavgift fra registreringstidspunktet. Vent til meldingen er godkjent og «MVA» er lagt til bak organisasjonsnummeret før du fakturerer med mva, med mindre annet er avklart med Skatteetaten.
Ikke helt. Samordnet registermelding er skjemaet du bruker, mens mva-registrering er én av flere ting du kan gjøre gjennom det. Skjemaet brukes også til å opprette foretak, endre opplysninger og melde sletting.
Du finner skjemaet i Altinn etter at du har logget inn med elektronisk ID og valgt riktig virksomhet som aktør.
Nei, mva-registrering gjennom Samordnet registermelding er gratis. Enkelte andre registreringer (for eksempel i Foretaksregisteret for AS) kan ha gebyr, men selve mva-registreringen koster ingenting.
Nei. En ren hobby faller utenfor merverdiavgiftsloven, og du skal verken kreve inn mva eller registrere deg – uansett hvor mye du selger. Registreringsplikten gjelder bare næringsvirksomhet.
Det finnes ingen egen «hobbygrense» for merverdiavgift. Poenget er om aktiviteten er hobby eller næring. Er det hobby, er du utenfor mva-systemet; er det næring, gjelder 50 000-grensen. Store, jevne inntekter trekker uansett i retning av næring.
Vurderingen bygger på faste kriterier (overskuddsevne, omfang, varighet, egen regning og risiko), men den endelige avgjørelsen i en konkret sak ligger hos Skatteetaten. Er du i tvil, spør dem eller en regnskapsfører.
Nei. En ny bedrift fakturerer uten merverdiavgift helt til den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner over tolv måneder. Da inntrer registreringsplikten, og du begynner å beregne mva.
Ikke nødvendigvis. Gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør kan du få fradrag for inngående mva på kjøp gjort før registrering, så lenge kjøpene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Ta vare på bilagene.
Forhåndsregistrering er aktuelt ved store oppstartsinvesteringer – minst 250 000 kroner klart knyttet til framtidig avgiftspliktig omsetning – eller når omsetningen kommer innen tre uker. Da får du fradrag før du passerer 50 000-grensen.
Nei. Du må oppfylle ett av to vilkår: anskaffelser for minst 250 000 kroner klart knyttet til framtidig avgiftspliktig omsetning, eller at den avgiftspliktige omsetningen vil komme i gang innen tre uker.
Du får fradrag for inngående merverdiavgift på investeringene fra registreringstidspunktet, i stedet for å vente til du passerer 50 000-grensen. Det bedrer likviditeten i en kostnadstung oppstartsfase.
Forhåndsregistrering gir fradrag løpende fra du registreres tidlig. Tilbakegående avgiftsoppgjør henter inn fradrag for kjøp gjort før en ordinær registrering, i ettertid. Begge kan gi fradrag for oppstartskostnader, men på ulike tidspunkt.
Nei. Vilkåret er at leietakeren bruker lokalene i avgiftspliktig virksomhet (eller er kompensasjonsberettiget). Leier du ut til en privatperson eller en unntatt virksomhet – for eksempel en ren helsetjeneste uten avgiftsplikt – kan ikke det arealet omfattes.
Nei. Du registrerer de arealene som leies ut avgiftspliktig. Har du et blandet bygg, holdes boligdelen og arealer til unntatt bruk utenfor, og fellesarealer fordeles forholdsmessig.
Ja, det kan være mulig gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør eller justeringsreglene, dersom anskaffelsene er til bruk i den registrerte utleievirksomheten. Reglene er detaljerte, så dokumentér alt godt.
Selskapene må være knyttet sammen med minst 85 % eierskap, direkte eller indirekte, i tillegg til å være økonomisk, organisatorisk og administrativt samarbeidende. Er eierandelen lavere, kan de ikke fellesregistreres.
Selskapene som inngår, må drive eller inngå i avgiftspliktig virksomhet. Fellesregistreringen etablerer ett felles avgiftssubjekt, så selskapene registreres samlet gjennom Samordnet registermelding.
Salg mellom selskaper i gruppen behandles som interne overføringer og faller utenfor merverdiavgiften. Det skal altså ikke legges 25 % mva på interne fakturaer mellom fellesregistrerte selskaper.
Tilbakegående avgiftsoppgjør søkes normalt innen tre år. Anskaffelsene må fortsatt være til bruk i den registrerte virksomheten – varer som er solgt eller forbrukt før registreringen, faller utenfor.
Bare hvis utstyret faktisk brukes i den avgiftspliktige virksomheten og du har korrekt dokumentasjon. Rent private kjøp gir ikke fradrag. Brukes noe både privat og i driften, gjelder reglene om forholdsmessig fradrag.
Nei. Både varelager, driftsmidler og tjenester investert i virksomheten kan omfattes, så lenge grunnkravet om bruk i den registrerte virksomheten er oppfylt.
Nei. Begge må registrere seg når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Veldedige og allmennyttige organisasjoner har en høyere grense på 140 000 kroner, men det handler om organisasjonstype, ikke om ENK versus AS.
Nei. Fradragsretten for inngående mva er den samme. Begge får fradrag for anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og begge er underlagt de samme begrensningene, for eksempel på personbil og representasjon.
Selve mva-registreringen følger virksomheten, men ved omdanning fra ENK til AS opprettes et nytt rettssubjekt med nytt organisasjonsnummer, som må registreres på nytt. Overføring av driftsmidler og kapitalvarer kan utløse justeringsspørsmål – dette bør planlegges med regnskapsfører.
Nei. Så lenge du driver avgiftspliktig virksomhet, blir du stående registrert selv om omsetningen et år er lav. Sletting er aktuelt når den avgiftspliktige aktiviteten faktisk opphører, eller virksomheten avvikles.
Ja. Du må levere en avsluttende mva-melding for siste periode fram til opphøret. Plikten til å levere gjelder helt til registreringen er slettet – også en nullmelding hvis det ikke har vært omsetning.
Fradrag på kapitalvarer kan måtte justeres hvis du avvikler innenfor justeringsperioden (5 år for løsøre, 10 år for fast eiendom). I tillegg skal det beregnes uttaksmerverdiavgift på varer og driftsmidler du tar ut til privat bruk.
Merverdiavgift du har anført på fakturaer, kan Skatteetaten kreve innbetalt selv om du ikke var registrert. I tillegg risikerer du problemer med kunder som har trukket fra mva de ikke hadde rett til. Rett derfor opp så raskt som mulig.
Nei. Hvis du ikke var registrert da du fakturerte, var mva-en ikke lovlig oppkrevd på det tidspunktet. En senere registrering reparerer ikke fakturaer som ble sendt før registreringen – de må enten krediteres eller håndteres i dialog med Skatteetaten.
En kreditnota er et dokument som opphever eller korrigerer en tidligere faktura. Den viser hvilken faktura den gjelder, og reverserer beløpet. Deretter sender du en ny, korrekt faktura uten mva. De fleste regnskapsprogrammer har egen funksjon for kreditnota.
Hovedregelen er seks ganger i året (annenhver måned). Har du omsetning under 1 million kroner, kan du søke om årstermin og levere én gang i året. Primærnæringer leverer årlig etter egne regler.
Ja. Så lenge du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må du levere for hver termin – også når det ikke har vært noe salg. Da leverer du en nullmelding. Å la være gir gebyr.
Den gamle meldingen hadde faste poster (1–19). Fra 2022 bygger meldingen på SAF-T standard mva-koder, slik at den kan genereres og sendes direkte fra regnskapssystemet basert på hvordan hver transaksjon er kodet.
For vanlig to-måneders termin er fristen én måned og ti dager etter terminens slutt: 10. april, 10. juni, 31. august, 10. oktober, 10. desember og 10. februar. Tredje termin har forlenget frist til 31. august.
Ja. Både mva-meldingen og betalingen har samme frist. Pengene må være hos Skatteetaten senest på fristdagen, så send betalingen i god tid.
Virksomheter med omsetning under 1 million kroner som har fått innvilget årstermin, leverer og betaler innen 10. mars året etter.
En vanlig termin er to måneder, slik at det blir seks terminer i året. Det er standardordningen for de fleste bedrifter.
Virksomheter med avgiftspliktig omsetning under 1 million kroner kan søke om å levere årstermin, altså bare én mva-melding i året med frist 10. mars året etter.
Primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) leverer en egen årlig mva-melding med frist 10. april. Det er en egen ordning knyttet til næringstypen.
Enten direkte fra regnskapssystemet ditt, eller manuelt ved å logge inn på skatteetaten.no med elektronisk ID og fylle inn tallene. Begge veier er godkjent.
Nei, du kan levere manuelt på skatteetaten.no. Men et regnskapsprogram som sender meldingen direkte, sparer deg for arbeid og reduserer risikoen for tastefeil.
Betalingen har samme frist som leveringen. Du bruker KID-nummeret fra meldingen og betaler til Skatteetatens konto. Send betalingen i god tid før fristen.
En mva-kode er en merkelapp du setter på hver regnskapstransaksjon. Den forteller hva slags salg eller kjøp det er – for eksempel salg med 25 %, salg av mat med 15 %, eller fradragsberettiget kjøp. Mva-meldingen bygges ut fra kodene.
SAF-T er et standardisert format for regnskapsdata («Standard Audit File – Tax»). Det ligger til grunn for de standardiserte mva-kodene og brukes også når Skatteetaten ber om regnskapet ved kontroll.
Den nye mva-meldingen basert på SAF-T standard mva-koder ble innført i 2022 og erstattet de gamle nummererte postene 1–19.
Ja. Så lenge du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må du levere for hver termin – også når det ikke har vært salg. Da leverer du en nullmelding med null i alle felt.
Nei, selve leveringen er gratis, og det er ingenting å betale siden alle beløp er null. Det som koster, er å ikke levere: da kan du få tvangsmulkt.
Nei. Har du hatt kjøp med inngående mva men ingen salg, fører du den inngående mva-en i meldingen og kan få penger til gode. En ren nullmelding er kun når verken salg eller fradragsberettigede kjøp finnes.
Virksomheter med avgiftspliktig omsetning under 1 million kroner i året kan søke om å levere mva-melding bare én gang i året. Du må normalt ha vært registrert en periode først, og ordningen gjelder for hele kalenderår. Passerer du millionen, må du tilbake til vanlig to-månedlig termin.
Når du regelmessig har mer inngående enn utgående mva og dermed stadig får penger tilbake – typisk for eksportører som selger med nullsats. Månedlig termin gir raskere tilbakebetaling, mot at du må levere melding tolv ganger i året.
Endringen søkes til og registreres hos Skatteetaten. Send søknaden i god tid – for årstermin gjerne tidlig i året – og fortsett å levere på den terminen du står på til endringen er godkjent.
Har du ikke hatt omsetning i terminen, er det som regel ingenting å betale, men du må fortsatt levere en nullmelding. Har du hatt kjøp med inngående mva, kan du til og med ha penger til gode.
KID-nummeret genereres først når meldingen er levert, så i praksis leverer du først og betaler etterpå. Du kan gjerne betale samme dag – bare pass på at både melding og betaling er på plass innen fristen.
Bruker du feil eller mangler KID, kan betalingen bli liggende ukoblet, slik at kravet framstår som ubetalt. Kontakt Skatteetaten hvis det har skjedd, så de kan knytte betalingen til riktig krav.
Normalt innen tre uker etter at mva-meldingen med beløp til gode er levert. Tas meldingen ut til kontroll, kan det ta lengre tid.
Ja. Har bedriften ubetalt skatt eller avgift fra før, kan beløpet til gode motregnes mot det utestående. Beløpet kan også holdes tilbake mens en kontroll pågår.
Nei, du leverer bare mva-meldingen som vanlig – beløpet til gode framkommer automatisk når inngående mva er størst. Pass bare på at bedriften har riktig kontonummer registrert. Fristene finner du i oversikten over mva-frister.
Nei. Du leverer en ny, korrigert melding for samme termin med de riktige totaltallene. Den nye erstatter den gamle – du skal ikke selv slette noe.
Å rette feil er ønsket, ikke straffbart. Retter du frivillig før Skatteetaten oppdager noe, unngår du normalt tilleggsskatt. Blir en feil i din disfavør derimot først avdekket i en kontroll, kan det bli tilleggsskatt.
Selv små feil bør rettes, både fordi regnskapet skal være riktig og fordi mange små feil samlet kan bli et større avvik. Har du oppdaget en feil, er hovedregelen at den korrigeres.
Et halvt rettsgebyr per dag, opp til maksimalt 50 rettsgebyr. Selve kronebeløpet for rettsgebyret endres årlig, så sjekk gjeldende sats hos Skatteetaten for å regne ut nøyaktig dagsats.
Ja. Tvangsmulkten løper bare så lenge meldingen ikke er levert. I det øyeblikket du leverer, stopper det daglige gebyret – derfor lønner det seg alltid å levere med en gang.
Ja, hvis du er registrert og ikke leverer nullmelding. Registrerte virksomheter må levere hver termin uansett, også når det ikke har vært salg.
Nei. Mange kontroller er rutine eller utløses av at en melding skiller seg ut – for eksempel et stort beløp til gode. Har du orden i regnskapet, er en kontroll udramatisk.
Alle godkjente regnskapssystemer kan eksportere SAF-T. Bruker du regnskapsfører, ordner hen filen. Trenger du hjelp med selve opplastingen, kan du kontakte Skatteetaten.
Regnskapsmateriale skal oppbevares i den lovpålagte perioden etter bokføringsreglene. Kast aldri bilag før oppbevaringstiden er ute – de er dokumentasjonen din i en eventuell kontroll.
Ordinær sats er 20 prosent av det unndratte beløpet. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan skjerpet tilleggsskatt komme i tillegg, med ytterligere 20 eller 40 prosent.
Ordinær tilleggsskatt kan ilegges selv uten skyld, men unnskyldelige forhold og åpenbare regne- eller skrivefeil kan frita deg. Retter du frivillig før Skatteetaten oppdager feilen, unngår du normalt tilleggsskatt.
Nei. Tvangsmulkt gjelder for sen levering av meldingen, mens tilleggsskatt gjelder feil innhold som kunne gitt for lite mva. De er to forskjellige reaksjoner, og du kan i prinsippet få begge.
Ja, som hovedregel. Retter du en feil frivillig og uoppfordret før Skatteetaten har tatt opp forholdet, ilegges du normalt ingen tilleggsskatt. Du betaler den merverdiavgiften du skylder, pluss renter for perioden. Dette er et bevisst insentiv til å rette egne feil.
Karusellsvindel (MTIC) er organisert mva-unndragelse der varer eller tjenester «sirkulerer» mellom selskaper, gjerne over landegrenser, slik at ett ledd krever fradrag eller nullsats mens et annet forsvinner uten å betale inn utgående mva. Staten taper avgift for hver runde karusellen kjøres.
Ordinær tilleggsskatt er 20 prosent av den avgiften som kunne vært unndratt. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan det ilegges skjerpet tilleggsskatt på ytterligere 20 eller 40 prosent, og grove, forsettlige unndragelser kan også være straffbare.
Bare mva på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og bare når du har gyldig dokumentasjon. Kjøp til privat bruk, til unntatt virksomhet eller på fradragsforbudte poster som representasjon og personbil gir ikke fradrag. Ved delt bruk får du forholdsmessig fradrag.
Uten gyldig salgsdokument har du i utgangspunktet ikke fradragsrett, selv om kjøpet gjelder driften. Be alltid om en ordentlig faktura eller kvittering med selgers organisasjonsnummer, «MVA» og spesifisert mva-beløp. Har du mistet bilaget, be selgeren om en kopi.
Ofte ja. Gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør kan du kreve fradrag for inngående mva på anskaffelser gjort før registreringen, så lenge de knytter seg til den virksomheten du ble registrert for. Kravet fremmes normalt innen tre år.
Nei, i utgangspunktet ikke. Fradrag krever et gyldig salgsdokument som legitimerer beløpet. Har du mistet fakturaen, be selgeren om en kopi. En ren betalingsbekreftelse fra banken er ikke nok, fordi den ikke viser selgers mva-registrering og spesifisert mva-beløp.
Da er selgeren ikke mva-registrert, og det er ingen fradragsberettiget merverdiavgift på fakturaen. Du kan ikke trekke fra noe, selv om det skulle stå et mva-beløp der. Sjekk selgerens registrering i Brønnøysundregistrene hvis du er usikker.
For små kjøp kan en kvittering holde hvis den viser selger, spesifisert mva og beløp. For større kontantkjøp må også kjøperens navn påføres. En anonym kassalapp uten selgers organisasjonsnummer er ikke tilstrekkelig for større fradrag.
Fullt fradrag gjelder når anskaffelsen bare brukes i avgiftspliktig virksomhet. Ingen fradrag gjelder når den bare brukes privat eller til unntatt formål. Forholdsmessig fradrag gjelder når bruken er delt – da får du fradrag for den andelen som svarer til den avgiftspliktige bruken.
Du skal bruke en nøkkel som gjenspeiler antatt faktisk bruk. For lokaler brukes gjerne areal, for utstyr faktisk brukstid, og for felleskostnader ofte omsetningsforholdet mellom avgiftspliktig og unntatt del. Fordelingen må være saklig begrunnet og kunne dokumenteres.
Nei. Omsetning med nullsats (fritak) regnes som avgiftspliktig og gir full fradragsrett. Det er bare unntatt omsetning som reduserer fradraget. Har du både 25 %- og nullsatset salg, er alle relevante anskaffelser fullt fradragsberettiget.
Bare kapitalvarer: maskiner og løsøre med inngående mva på minst 50 000 kroner, og fast eiendom (bygg/anlegg) med inngående mva på minst 100 000 kroner. Mindre anskaffelser er ikke kapitalvarer og justeres ikke.
Justeringsperioden er fem år for løsøre og ti år for fast eiendom, regnet fra anskaffelse eller fullføring. Etter at perioden er utløpt, er fradraget endelig, og senere bruksendringer får ingen mva-konsekvens.
Ja. Går en kapitalvare fra unntatt til avgiftspliktig bruk innenfor perioden, kan du justere fradraget opp og få tilbake mer inngående mva. Justering virker begge veier, ikke bare til statens fordel.
Nei. Fradragsforbudet for personkjøretøy er absolutt og gjelder selv om bilen brukes hundre prosent i den avgiftspliktige virksomheten. Kjørebok endrer ikke dette. Vil du ha fradrag, må du velge en varebil klasse 2 eller lastebil.
Klasse 1 behandles avgiftsmessig som personbil og gir ikke mva-fradrag. Klasse 2 er en «ekte» varebil bygget for varetransport (typisk uten baksete, med adskilt lasterom) og gir fullt fradrag ved bruk i virksomheten. Sjekk alltid klassen i vognkortet før kjøp.
Det følger samme skille som kjøp. Leaser du en personbil, får du ikke fradrag på leiebeløpet. Leaser du en varebil klasse 2 til bruk i driften, får du fullt fradrag for mva på leiebeløp, drivstoff og drift.
Nei. Bevertning av kunder og forretningsforbindelser er representasjon, og merverdiavgiften på det gir ikke fradrag – uansett hvor forretningsmessig begrunnet middagen er. Kostnaden føres uten fradrag for inngående mva.
Nei. Gaver til ansatte gir som hovedregel ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Deler du ut varer fra eget lager, kan det i tillegg utløse uttaksmerverdiavgift.
Servering og kost til ansatte gir ikke fradrag for mva. Dette regnes som velferd/servering, ikke som en fradragsberettiget driftskostnad, selv om det skjer på arbeidsplassen i arbeidstiden.
Ja, hvis du er mva-registrert og PC-en brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Brukes den bare i jobb, får du fullt fradrag. Brukes den både til jobb og privat, får du forholdsmessig fradrag etter jobbandelen. Du må ha gyldig faktura.
Rene boligkostnader som husleie og generell strøm dekker et privat boligbehov og gir som hovedregel ikke fradrag. Bare kostnader som reelt knytter seg til den avgiftspliktige bruken kan komme til fradrag, og da forholdsmessig og dokumentert.
Mobil og internett er delt bruk, og du kan bare trekke fra den delen som gjelder virksomheten. Det finnes egne praktiske regler for elektronisk kommunikasjon – se den egne artikkelen om mva på mobil og internett for hvordan fordelingen gjøres.
Bare hvis telefonen faktisk brukes 100 prosent i den avgiftspliktige virksomheten. Brukes den også privat, må du dele fradraget forholdsmessig og holde den private andelen utenfor. Et fullt fradrag på en telefon som også brukes privat er en klassisk feil.
Det finnes ikke én fast prosent – du skal gjøre et forsvarlig skjønn ut fra hvordan tjenesten faktisk brukes. Det viktige er at fordelingen er realistisk og at du kan begrunne den. Er du usikker, beskriv bruken og avklar med Skatteetaten eller regnskapsfører.
For å få et trygt fradrag bør fakturaen være stilet til virksomheten, med selgers organisasjonsnummer og MVA og mva-beløpet spesifisert. Et abonnement i privat navn oppfyller normalt ikke dokumentasjonskravene for fradrag.
Nei. Servering gir ikke fradrag for merverdiavgift, selv om lunsjen er et reelt kundemøte. Regningen inkludert mva blir en driftskostnad i regnskapet, men mva-en trekkes ikke fra i mva-meldingen. Dette gjelder uansett hvor forretningsmessig måltidet er.
Du får fradrag for selve overnattingen (12 % mva), men ikke for måltider som frokost eller middag, som er servering. Er måltidene spesifisert på regningen, holder du dem utenfor fradraget. Be hotellet om en oppstilling som skiller rom fra bespisning.
Ja, persontransport har 12 prosent mva, og reiser i den avgiftspliktige virksomheten gir normalt fradrag for denne. Det samme gjelder fly innenlands, buss, ferge og taxi. Ta vare på billett eller kvittering med spesifisert mva.
Nei. Personbil gir ikke fradrag for drift, og drivstoff regnes som drift. Det gjelder uansett hvor mye av kjøringen som er jobb. Bare varebil klasse 2 og andre kjøretøy som ikke er personkjøretøy, gir fradrag for drivstoff.
Personbil er avskåret fra fradrag for både kjøp og drift. Varebil klasse 2 er bygget for varetransport og regnes ikke som personkjøretøy – brukt i virksomheten gir den fullt fradrag, drivstoff inkludert. Avgiftsklassen står i vognkortet.
Det avhenger av om elbilen er registrert som personbil eller varebil klasse 2. Er den personbil, gir ikke ladingen fradrag. Er den varebil klasse 2 brukt i driften, får du fradrag for strømmen på samme måte som for annet drivstoff.
Utleie av parkeringsplass i parkeringsvirksomhet er avgiftspliktig med den alminnelige satsen på 25 prosent. Det skiller seg fra vanlig utleie av fast eiendom, som er unntatt mva.
Bare hvis parkeringen er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten og du har et gyldig bilag. Er parkeringen knyttet til en personbil eller til ansattes private parkering, rammes den av fradragsbegrensningene, og fradraget er normalt stengt.
Som hovedregel nei. Parkering som stilles til de ansattes disposisjon er normalt en velferds-/personalkostnad, ikke en anskaffelse til den avgiftspliktige omsetningen, og gir da ikke fradragsrett. Ved tvil bør du avklare med Skatteetaten.
Det avhenger av biltypen. Leier du en personbil, får du ikke fradrag – forbudet mot fradrag for personkjøretøy omfatter også leie. Leier du en varebil klasse 2 til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, får du fullt fradrag for mva på leiebeløpet.
Fordi fradragsforbudet for personkjøretøy er absolutt og gjelder uansett hvor mye bilen brukes i næring. Kjørebok endrer ikke dette. Regelen er sjablongmessig fordi personbiler så ofte også brukes privat.
Virksomheter der personbilen er selve driftsmiddelet – blant annet bilutleiefirmaer, persontransportvirksomhet og kjøreskoler. For disse gjelder ikke det alminnelige fradragsforbudet, fordi bilen er kjernen i den avgiftspliktige driften.
Ikke hvis du er mva-registrert. Da beregner og fører du innførselsmva selv i mva-meldingen, og betaler den ikke kontant ved fortolling. Er du ikke registrert, betales innførselsmva ved grensen og blir en kostnad uten fradrag.
Av tollverdien: varens verdi pluss frakt og forsikring fram til den norske grensen, samt eventuell toll eller særavgift. På dette grunnlaget legges merverdiavgift, for de fleste varer 25 prosent. Tolletaten håndterer fortollingen, men du regner ut selve mva-en.
Bare når varen brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Da fører du innførselsmva både som utgående og inngående, og den nuller seg ut. Ved blandet bruk deles fradraget forholdsmessig, og for varer uten fradragsrett – som personbil – blir mva-en en kostnad.
Det er mva du selv beregner når du tar varer eller tjenester ut av bedriften til privat bruk eller til formål utenfor merverdiavgiftsloven. Uttaket behandles som et salg, slik at avgiften du sparte gjennom fradragsretten, kommer tilbake til staten.
Fordi varen eller tjenesten opprinnelig ble knyttet til den avgiftspliktige virksomheten, ofte kjøpt inn med fradrag. Når den går over til privat bruk, ville du ellers fått et forbruk helt uten avgift. Uttaksmva sørger for at du havner på linje med en vanlig forbruker.
Samme sats som varen eller tjenesten ville hatt ved ordinært salg – som regel 25 prosent, men 15 prosent for næringsmidler og andre satser der de gjelder. Beløpet føres som utgående merverdiavgift i mva-meldingen.
Ja, når tapet på fordringen er konstatert. Da kan du tilbakeføre den utgående merverdiavgiften du tidligere har innbetalt på salget, ved å redusere utgående mva i mva-meldingen for terminen. Forsinket betaling alene gir ikke denne retten.
Når det er reelt og endelig – du har gjort det som med rimelighet kan forventes for å inndrive kravet uten å lykkes. Purring, inkasso, mislykket rettslig inndriving eller kundens konkurs er typiske holdepunkter. Skatteetaten avgjør den konkrete saken, så dokumentér grundig.
Da må du reversere. Den delen av mva-en som svarer til det du nå får inn, føres tilbake som utgående merverdiavgift. Systemet skal alltid gjenspeile hva du faktisk mottar, så en senere innbetaling eller konkursdividende nuller ut deler av tilbakeføringen.
Etter rabatt, når rabatten gis på fakturaen. Merverdiavgiften beregnes av beregningsgrunnlaget, altså nettobeløpet etter at rabatten er trukket fra. Gir du 20 prosent rabatt, beregnes mva av det reduserte beløpet.
En årsbonus som gis etter at fakturaene er sendt, håndteres med en kreditnota. Kreditnotaen reduserer både det opprinnelige beløpet og den beregnede merverdiavgiften, slik at mva-en samsvarer med den reelle prisen kunden endte opp med å betale.
Ja. Kontantrabatt – rabatt for rask betaling – reduserer beregningsgrunnlaget tilsvarende, slik at mva-en beregnes av det lavere beløpet kunden faktisk betaler.
Ja, men da uten merverdiavgift. Før du passerer registreringsgrensen, skal fakturaen ikke inneholde mva og heller ikke «MVA» bak organisasjonsnummeret. Først når du er registrert, legger du på og viser avgiften. Fradrag for kjøp gjort før registrering kan du hente inn via tilbakegående avgiftsoppgjør.
Nei. Fakturanumrene skal være fortløpende og tildeles maskinelt eller fra en forhåndsnummerert serie, slik at det ikke er hull eller dubletter. Det er nettopp derfor et fakturaprogram er praktisk – det håndterer nummereringen automatisk.
Snarest mulig etter at varen eller tjenesten er levert, og senest én måned etter levering. Merverdiavgiften beregnes ved levering, så det er leveringstidspunktet – ikke betalingsdatoen – som avgjør hvilken termin salget hører til.
Nei. En faktura som er utstedt og bokført, kan ikke slettes eller overskrives. Sporbarheten i regnskapet krever at rettingen skjer med en kreditnota som viser tilbake til den opprinnelige fakturaen.
Kreditnotaen skal spesifisere mva-beløpet som reverseres, og når du bokfører den, korrigeres den utgående mva-en tilsvarende. I et regnskapsprogram skjer selve føringen automatisk når du oppretter kreditnotaen fra den opprinnelige fakturaen.
Ja. Har kunden trukket fra inngående mva på den opprinnelige fakturaen, må fradraget reduseres tilsvarende når kreditnotaen mottas. Kunden fører kreditnotaen i sin egen mva-melding for riktig termin.
Du kan avtale forskuddsbetaling med kunden, men selve merverdiavgiften skal som hovedregel først beregnes ved levering. Uten et gjeldende unntak skal en ordinær forskuddsfaktura med mva ikke utstedes før leveringen har skjedd. Ved tvil om hvordan et forskudd skal håndteres, kontakt Skatteetaten eller regnskapsfører.
Unntakene omfatter typiske løpende ytelser som abonnement, husleie og medlemskontingent. Om ditt konkrete tilfelle faller innenfor, avhenger av ytelsens karakter. Er du usikker, bør du avklare med Skatteetaten før du fakturerer på forskudd.
À konto-fakturering i bygg og anlegg gjelder arbeid som faktisk er utført så langt i prosjektet – det speiler reell fremdrift. Et rent forskudd er betaling for noe som ennå ikke er levert. À konto etter fremdrift er tillatt; rent forskudd er det som hovedregel ikke.
Nei. En proformafaktura er ikke et krav om betaling og ikke et salgsdokument. Skal kunden betale, må du utstede en ordinær faktura når varen eller tjenesten leveres.
Proformafakturaen utløser ikke mva-plikt i seg selv. Ved eksport er salget dessuten fritatt for norsk mva. Dokumentet brukes til å opplyse om verdi, ikke til å beregne og kreve inn merverdiavgift.
Nei. Fradrag for inngående mva krever et gyldig salgsdokument. En proformafaktura oppfyller ikke dokumentasjonskravene, og kan derfor ikke brukes som grunnlag for fradrag.
Frakten følger varens sats når du fakturerer den sammen med varen. Selger du varer med 25 prosent, får frakten 25 prosent. Selger du næringsmidler med 15 prosent, får frakten 15 prosent. Har sendingen flere satser, kan frakten måtte fordeles.
Nei. Bare selvstendig varetransport – en frittstående transporttjeneste – har alltid 25 prosent. Frakt som er en del av vareleveransen, følger varens sats, som også kan være 15 prosent eller nullsats.
Nei. Persontransport har 12 prosent (lav sats), mens varetransport har 25 prosent. Det er en vanlig kilde til forvirring, men satsene er ulike.
Nei. Salg av et gavekort er ikke omsetning av en vare eller tjeneste, og utløser derfor ingen merverdiavgift. Du mottar hele beløpet uten mva, og fører det som en forpliktelse i regnskapet.
Ved innløsning. Når kunden bruker gavekortet til å kjøpe noe, beregnes mva av varen eller tjenesten som kjøpes, til den satsen ytelsen har – 25, 15, 12 eller 0 prosent.
Gavekortet har ingen egen sats. Satsen bestemmes av hva kortet til slutt løses inn i. Et gavekort til en butikk med varer på ulike satser blir mva-belagt etter det kunden faktisk velger.
Konto 2700 er utgående merverdiavgift – mva-en du krever inn på salget ditt og skylder staten. Konto 2710 er inngående merverdiavgift – mva-en du har betalt på kjøp og har fradrag for. Differansen mellom dem gjøres opp via 2740.
Den viser nettobeløpet du enten skal betale til, eller få refundert fra, staten for terminen. Er utgående mva størst, er 2740 en gjeld; er inngående mva størst, har du mva til gode.
Numrene 2700, 2710 og 2740 følger standard kontoplan (NS 4102) og er de vanligste. Enkelte regnskapssystemer bruker flere underkontoer for ulike satser, men prinsippet – utgående, inngående og oppgjør – er alltid det samme.
Å avstemme mva vil si å kontrollere at saldoene på mva-kontoene i regnskapet stemmer med beløpene i mva-meldingen før du leverer. Stemmer bokført og innrapportert mva overens, er meldingen klar til levering.
Programmet bygger meldingen automatisk og gir avstemmingsrapporter, men det bygger på dataene du har lagt inn. Fører du bilag med feil mva-kode, blir også den automatiske meldingen feil. Den avsluttende kontrollen er fortsatt ditt ansvar.
Før hver levering, altså før hver termin. Mange avstemmer også løpende gjennom perioden, slik at feil fanges opp tidlig i stedet for i siste liten før fristen.
Nei. Du skal først legge på merverdiavgift etter at du har passert 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning på tolv måneder. Fakturaer før dette skal være uten mva, og du har heller ikke fradragsrett i den perioden.
Ja. Grensen på 50 000 kroner gjelder den avgiftspliktige omsetningen i næringsvirksomheten din, uavhengig av om du har en vanlig jobb i tillegg. Er frilansaktiviteten næring og passerer grensen, må du registrere deg.
Ofte ja. Ved såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør kan du få fradrag for inngående mva på anskaffelser som er kjøpt før registreringen, så lenge de brukes i den registrerte virksomheten. Det er egne regler og frister for dette.
Nei. Det finnes ingen redusert sats for håndverkstjenester i Norge. Både arbeid og materialer har 25 prosent, uansett om kunden er en privatperson som pusser opp hjemmet sitt eller et firma.
Nei. Norge har ikke generell omvendt avgiftsplikt for byggetjenester. Du fakturerer entreprenøren med 25 prosent mva på helt vanlig måte, akkurat som når du fakturerer en privatkunde.
Ja. Arbeidsklær, verneutstyr og sikkerhetsutstyr til bruk i virksomheten gir fradrag for inngående mva, så lenge du har gyldig faktura. Vanlige privatklær gir derimot ikke fradrag.
Nei. Norge har ikke generell omvendt avgiftsplikt for bygg- og anleggstjenester. Vanlige byggetjenester faktureres med 25 prosent mva på ordinær måte i alle ledd. Innenlands omvendt avgiftsplikt gjelder bare klimakvoter og gull.
Et bygg med inngående mva på minst 100 000 kroner har en justeringsperiode på ti år. Endrer bruken seg i denne perioden, må fradraget justeres for de gjenstående årene. For maskiner og løsøre er perioden fem år.
Det betyr at du bygger for egen regning – for eksempel for å selge eller leie ut selv – i stedet for å utføre et oppdrag for en byggherre. Slikt arbeid kan utløse plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift, slik at egenregi ikke gir en avgiftsfordel.
Ja. Frakten følger varens mva-sats. Selger du varer med 25 prosent, har frakten 25 prosent; selger du mat med 15 prosent, har frakten 15 prosent. Ved ordrer med ulike satser fordeles frakten forholdsmessig.
Nei. Eksport av varer ut av Norge er fritatt (nullsats). Du legger ikke norsk mva på salget, men beholder fradragsretten – forutsatt at du kan dokumentere at varen faktisk har forlatt landet.
Din norske nettbutikk er en vanlig avgiftspliktig virksomhet som legger norsk mva på salg til norske kunder. VOEC er en forenklet ordning der utenlandske selgere kan kreve inn norsk mva på varer under 3 000 kroner til norske forbrukere, slik at varen slipper fortolling ved grensen.
Fordi servering på stedet har 25 prosent mva, mens take-away regnes som salg av næringsmiddel med 15 prosent. Selv med samme nettopris blir sluttprisen ulik på grunn av forskjellen i merverdiavgift.
25 prosent. Alkoholholdig drikke regnes ikke som næringsmiddel og får aldri den reduserte satsen, verken ved servering eller take-away. Den er alltid 25 prosent.
Det kommer an på om det er servering eller take-away. Drikkes den i lokalet, er det servering med 25 prosent. Tas den med, er det et næringsmiddel med 15 prosent. Alkoholfri drikke følger altså samme skille som maten.
Nei. Utleie av bolig til private er alltid unntatt merverdiavgift. Du legger ikke mva på husleien, men får heller ikke fradrag for mva på kostnader til boligen.
Du får fradrag for inngående mva på oppussing, vedlikehold, drift og forvaltning av utleid næringseiendom. Til gjengjeld legger du 25 prosent mva på husleien – som den avgiftspliktige leietakeren uansett trekker fra selv.
Nei. Frivillig registrering gjelder utleie til leietakere som bruker lokalet i avgiftspliktig virksomhet. Boligutleie til private faller utenfor og kan aldri bli avgiftspliktig.
Persontransport med taxi har den lave satsen på 12 prosent. Det gjelder når du frakter passasjerer mot betaling. Frakter du derimot varer eller pakker, er turen varetransport med 25 prosent.
Persontransport er lagt under den lave satsen på 12 prosent for å holde prisen på reise og kollektivtransport nede. Varetransport følger hovedregelen med alminnelig sats på 25 prosent, som gjelder de fleste tjenester.
Ja. Som registrert transportør får du fradrag for inngående mva på drivstoff, service og drift knyttet til den avgiftspliktige virksomheten, forutsatt gyldig dokumentasjon. Kjøretøy i yrkesmessig persontransport har egne, gunstigere regler enn vanlig personbil.
Ja. Er du registrert, må du levere melding for hver periode selv om det ikke har vært omsetning. Da leverer du en nullmelding. Å la være å levere kan utløse tvangsmulkt fra Skatteetaten.
Tømmer og ved er ikke næringsmidler og har alminnelig sats på 25 prosent. Den reduserte satsen på 15 prosent gjelder bare mat og drikke, altså næringsmidler.
Ja, hvis traktoren brukes i den avgiftspliktige gårdsdriften og du er mva-registrert. Traktor er et driftsmiddel og gir fradrag. Brukes den delvis privat, må fradraget fordeles forholdsmessig etter bruk.
Nei. Medlemskontingent til en forening med ideelt formål er unntatt fra merverdiavgift. Dere legger ikke mva på kontingenten, og den teller heller ikke med når dere vurderer om 140 000-grensen er passert.
Sannsynligvis ja. Reklame og sponsing der sponsoren får en motytelse, er avgiftspliktig omsetning. Passerer slik omsetning 140 000 kroner på tolv måneder, må organisasjonen registrere seg og legge 25 prosent mva på reklamesalget.
Leilighetsvise basarer, lotterier og loppemarkeder er som hovedregel unntatt fra merverdiavgift. Blir salget derimot en fast, næringsmessig virksomhet gjennom året, kan vurderingen bli en annen.
Ja, hvis du er mva-registrert. Betalt sponset innhold er salg av en reklametjeneste og har 25 prosent merverdiavgift. Er du ikke registrert ennå fordi du er under 50 000-grensen, skal du ikke legge på mva – men følg med når du nærmer deg grensen.
Får du produktet mot en avtalt motytelse, som et innlegg eller en omtale, kan verdien regnes som avgiftspliktig omsetning i form av byttehandel. Rene, uforpliktende gaver uten motytelse stiller seg annerledes. Vurder om det foreligger en avtale om gjenytelse.
Utbetaling for visninger er ofte salg av en tjeneste til en kjøper i utlandet, som kan være fritatt (nullsats). Men reglene avhenger av tjenestetype og hvor kjøperen hører hjemme, og inntekten teller fortsatt med i vurderingen av registreringsplikt.
Nei, som hovedregel ikke. En billedkunstners salg av egne originale verk er holdt utenfor den ordinære avgiftsplikten. Du legger ikke merverdiavgift på et verk du selger direkte til kjøperen.
Galleriets formidlingstjeneste (provisjonen) er en avgiftspliktig tjeneste, og salg gjennom mellommann kan behandles annerledes enn ditt eget direktesalg. Avklar med galleriet og eventuelt Skatteetaten hvordan omsetningen skal håndteres i din situasjon.
Ja, som hovedregel. Illustrasjon, design og reklamearbeid er salg av tjenester med 25 prosent mva. Passerer denne avgiftspliktige omsetningen 50 000 kroner på tolv måneder, må du registrere deg – uavhengig av at kunstsalget ditt er unntatt.
Med avansemetoden beregner du merverdiavgift bare av avansen – differansen mellom det du kjøpte varen for og det du solgte den for. Kjøper du for 2 000 kroner og selger for 3 000 kroner, er grunnlaget 1 000 kroner.
Nei. Den gjelder brukte varer, kunst, samleobjekt og antikviteter som er kjøpt inn uten merverdiavgift, typisk fra privatpersoner. Kjøper du varer fra en mva-registrert leverandør med mva på fakturaen, bruker du vanlig metode med fradrag og full utgående mva.
Nei. Privatpersonen legger ikke mva på salget, så det er ingen inngående mva å trekke fra. Det er nettopp derfor avansemetoden finnes – du beregner bare mva av det du tjener videre.
Nei, som hovedregel ikke. Fysioterapi utført av autorisert helsepersonell som helsehjelp er unntatt fra merverdiavgift. Selger fysioterapeuten i tillegg varer som utstyr eller kosttilskudd, er varesalget derimot avgiftspliktig.
Fritaket for akupunktur ble fjernet i 2021, så akupunktur er nå som hovedregel avgiftspliktig med 25 prosent. Passerer omsetningen 50 000 kroner på tolv måneder, må behandleren registrere seg. Avklar din konkrete situasjon med Skatteetaten.
Fordi unntatt virksomhet står helt utenfor merverdiavgiftssystemet. Uten utgående mva er det heller ingen fradragsrett for inngående mva. Mva-en på utstyr og lokaler blir da en kostnad. Har klinikken også avgiftspliktig salg, får den fradrag for den delen.
Ja, hvis boet fortsetter den avgiftspliktige virksomheten. Da er konkursboet et eget avgiftssubjekt som legger på og trekker fra merverdiavgift etter vanlige regler. Drives virksomheten ikke videre, avvikles avgiftsforholdet i stedet.
Det er den siste mva-meldingen som gjør opp merverdiavgiften når virksomheten avvikles. Den fører utgående og inngående mva for den avsluttende perioden, og etter oppgjør slettes registreringen fra Merverdiavgiftsregisteret.
Som hovedregel ja, når salget skjer som ledd i avgiftspliktig virksomhet. Da beregnes utgående merverdiavgift på salget på vanlig måte, og boet kan ha fradrag for inngående mva på tilhørende kostnader.
Nei, ikke hvis det er en virksomhetsoverdragelse der kjøper skal drive virksomheten videre. Da er overdragelsen fritatt for merverdiavgift. Selger du derimot bare enkelteiendeler løsrevet fra driften, gjelder vanlige mva-regler.
Selger du en igangværende virksomhet – eller en avgrenset del – som videreføres, er det fritatt. Plukker du ut enkelteiendeler og selger dem hver for seg uten at en virksomhet følger med, er hvert salg avgiftspliktig etter vanlige regler.
Ja. Ved en virksomhetsoverdragelse kan justeringsforpliktelser for kapitalvarer overføres til kjøper ved avtale, slik at kjøper overtar ansvaret for justering i resten av justeringsperioden. Dette bør reguleres i kontrakten.
Nei. En fusjon behandles som en virksomhetsoverdragelse og er fritatt for merverdiavgift, forutsatt at virksomheten videreføres av det overtakende selskapet. Det beregnes altså ikke utgående mva på verdiene som overføres.
Ja. Skilles en virksomhet eller en avgrenset del av en virksomhet ut i et nytt selskap som skal drive den videre, er også fisjonen fritatt for mva. Skilles det derimot ut løsrevne enkelteiendeler uten en virksomhet rundt, gjelder vanlige regler.
Justeringsforpliktelser og -rettigheter for kapitalvarer kan og skal normalt overføres til overtakende selskap. Det bør reguleres i fusjons- eller fisjonsavtalen, ellers kan det overdragende selskapet måtte tilbakeføre deler av tidligere fradrag.
Bare hvis det driver avgiftspliktig virksomhet. Et rent holdingselskap som utelukkende eier aksjer og mottar utbytte, har ingen avgiftspliktig omsetning og skal ikke registreres. Fakturerer det derimot avgiftspliktige tjenester over 50 000 kroner til datterselskaper, inntrer registreringsplikt.
Et rent holdingselskap får ikke fradrag – momsen blir en endelig kostnad. Driver selskapet også avgiftspliktig tjenesteyting, gis fradrag for kostnadene som knytter seg til den delen, eventuelt forholdsmessig fradrag for kostnader som gjelder både eierdelen og tjenestedelen.
Ja. En management fee for ledelse, administrasjon eller andre tjenester holdingselskapet leverer datterselskapene mot vederlag, er avgiftspliktig omsetning med 25 prosent. Er selskapene fellesregistrert, faller den interne faktureringen likevel utenfor mva.
Nei. Felleskostnader beboerne betaler er ikke omsetning i mva-lovens forstand, og det beregnes derfor ikke merverdiavgift på dem. Laget kan ikke kreve mva av beboerne for den vanlige forvaltningen av fellesarealene.
Ikke for den ordinære driften – der er laget sluttbruker og bærer momsen selv. Får sameiet derimot avgiftspliktig omsetning gjennom for eksempel frivillig registrert utleie til en avgiftspliktig leietaker, kan det få fradrag for kostnader knyttet til de utleide arealene.
Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt mva, men laget kan søke frivillig registrering når leietakeren driver avgiftspliktig virksomhet. Da beregnes mva på leien, og laget får fradrag for inngående mva på kostnader til lokalet.
Ja, kommunen betaler mva på det den kjøper inn, akkurat som andre. Forskjellen er at den for ikke-avgiftspliktig virksomhet får mva-en refundert gjennom momskompensasjonsordningen etter kompensasjonsloven, i stedet for gjennom ordinært fradrag.
Nei. Ordinært fradrag gjelder avgiftspliktig virksomhet og kreves i mva-meldingen etter merverdiavgiftsloven. Momskompensasjon er en egen ordning etter kompensasjonsloven for kommuners ikke-avgiftspliktige virksomhet, og kreves i en egen kompensasjonsmelding.
Nei. Ordinær næringsvirksomhet i det offentlige – for eksempel en kommunal kino eller kantine – er avgiftspliktig på vanlig måte. Det er de lovpålagte oppgavene som skole, helse og administrasjon som faller utenfor eller er unntatt mva.
Er du mva-registrert, nei. Siden 2017 beregner og fører du innførselsmva selv i mva-meldingen, og du betaler den ikke kontant ved fortollingen. Er du ikke registrert, må import-mva derimot betales gjennom fortollingen (ofte via speditør), og den blir da en kostnad.
Toll er en egen avgift som bare gjelder enkelte varegrupper, mens import-mva (innførselsmva) er merverdiavgift som gjelder nesten all import. Eventuell toll inngår faktisk i grunnlaget som import-mva beregnes av, sammen med varepris, frakt og forsikring.
Ja. Grunnlaget er tollverdien, som er varens pris pluss frakt og forsikring frem til den norske grensen, samt eventuell toll. Frakten følger varens mva-sats. Det er derfor import-mva ofte blir litt høyere enn du forventer ut fra vareprisen alene.
Nei. Eksport av varer og tjenester er fritatt med nullsats, så du beregner ikke norsk merverdiavgift på salget. Forutsetningen er at du kan dokumentere at varen er utført av Norge, eller at tjenesten er levert til en mottaker i utlandet.
Nei, og dette er hele poenget med nullsats. Eksport er fritatt, ikke unntatt. Du beholder full fradragsrett for inngående mva på innkjøpene dine, selv om du ikke krever inn utgående mva på selve eksportsalget.
Da faller fritaket bort, og Skatteetaten kan kreve at du beregner vanlig mva på salget som om det var innenlands. Derfor er tolldeklarasjon og fraktbevis avgjørende. Ta alltid vare på utførselsdokumentasjonen.
Tolletaten håndterer selve fortollingen ved grensen, men det er importøren (eller eksportøren) som er ansvarlig for at deklarasjonen er riktig. Bruker du speditør, gjør de papirarbeidet, men du hefter fortsatt for korrekt tollverdi og opplysninger.
Tollverdien er varens pris pluss frakt og forsikring frem til den norske grensen, samt eventuell toll og særavgift. Det er denne samlede verdien merverdiavgiften beregnes av – ikke bare det du betalte for selve varen.
Er du mva-registrert, betaler du ikke innførselsmva kontant ved fortollingen. Du fører den i stedet selv i mva-meldingen. Er du ikke registrert, må import-mva betales gjennom fortollingen, ofte via speditøren.
Ja, som hovedregel beregnes 25 prosent norsk innførselsmva av bilens tollverdi, også for brukte biler. For privatpersoner blir dette en endelig kostnad. Elbiler har eget fritak opp til 500 000 kroner.
Bare hvis det er en varebil klasse 2 eller lastebil til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. For personbil gis det ikke fradrag, uansett om bilen brukes i firmaet. Personkjøretøy er unntatt fra fradragsretten.
Mva beregnes av tollverdien, som er bilens verdi pluss frakt og forsikring frem til den norske grensen. Deretter legges 25 prosent på, med mindre det gjelder elbilfritak eller andre særregler.
Ja. Skytjenester regnes som fjernleverbare tjenester, og du som norsk kjøper må beregne norsk merverdiavgift selv gjennom omvendt avgiftsplikt. Fakturaen fra selgeren kommer uten mva, men avgiften skal likevel beregnes og rapporteres i Norge.
Du som kjøper. Det er dette som menes med omvendt avgiftsplikt eller «snudd avregning»: ansvaret for å beregne og rapportere mva flyttes fra den utenlandske selgeren til den norske kjøperen.
Ja. Har du full fradragsrett, fører du samme beløp som både utgående og inngående mva i mva-meldingen, og de nulles ut. Men du er fortsatt pliktig til å rapportere kjøpet korrekt.
Ved vanlig avgiftsplikt legger selgeren mva på fakturaen og krever den inn. Ved omvendt avgiftsplikt beregner kjøperen mva-en selv. Det er derfor det kalles «snudd avregning» – ansvaret er snudd fra selger til kjøper.
Nei. Til forskjell fra enkelte EU-land har Norge ikke generell omvendt avgiftsplikt for bygg- og anleggstjenester. Vanlige byggetjenester faktureres med 25 prosent merverdiavgift på ordinær måte, der håndverkeren krever inn avgiften.
Kun ved omsetning av klimakvoter og gull (investeringsgull og gull som råvare) mellom næringsdrivende. For alt annet innenlands salg gjelder den vanlige regelen om at selger krever inn mva.
Ja, men merverdiavgiften er allerede inkludert i prisen du betaler i nettbutikken. Selgeren krever den inn på vegne av norske myndigheter, så du slipper å betale moms og fortollingsgebyr når pakken kommer.
Per vare. Du kan handle flere varer under 3 000 kroner i samme bestilling og fortsatt være innenfor VOEC, selv om totalen blir høyere. En enkelt vare over grensen må derimot fortolles.
Næringsmidler, alkohol og tobakk er uttrykkelig holdt utenfor VOEC. Disse varegruppene har egne særavgifter og innførselsregler og må fortolles ordinært, uansett verdi.
Som hovedregel uten. Salg av varer og tjenester til utlandet er fritatt for norsk merverdiavgift (nullsats), forutsatt at du kan dokumentere at leveransen faktisk går ut av avgiftsområdet.
Nei. Fordi eksport er fritak og ikke unntak, beholder du full fradragsrett på inngående merverdiavgift. Det er nettopp dette som skiller nullsats fra unntatt omsetning.
At tjenesten faktisk leveres til og forbrukes av en mottaker i utlandet. For fjernleverbare tjenester må kjøperen ofte beregne merverdiavgiften selv gjennom omvendt avgiftsplikt i sitt eget land.
Ja, dersom det har avgiftspliktig omsetning i Norge over 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da gjelder registreringsplikt på lik linje med norske virksomheter. For netthandel av varer under 3 000 kroner og e-tjenester til forbrukere kan den forenklede VOEC-ordningen brukes i stedet.
Det er en norsk aktør som et utenlandsk selskap uten forretningssted i Norge registrerer seg gjennom. Representanten bistår med registrering og rapportering og kan være solidarisk ansvarlig for mva-en overfor norske myndigheter.
Når selskapet er hjemmehørende i et land Norge har avtale med om informasjonsutveksling og innkreving av merverdiavgift. Da kan selskapet velge direkte registrering og rapportere selv til Skatteetaten. Sjekk med Skatteetaten om hjemlandet kvalifiserer.
Nei. Norge står utenfor EU og EUs felles merverdiavgiftssystem. I handel med EU behandles Norge som et tredjeland, med ordinær eksport og import over grensen.
Norges alminnelige sats er 25 prosent. Flere EU-land har lignende nivåer, men satsene varierer fra land til land fordi hvert land setter sine egne satser innenfor EUs rammer. Det finnes ingen enkelt «EU-sats» å sammenligne med.
Nei. Salg til norske kunder følger norske regler. For varer under 3 000 kroner til norske forbrukere kan utenlandske selgere bruke VOEC-ordningen; ellers gjelder ordinær norsk innførsel og fortolling.
Nei. Svalbard og Jan Mayen ligger utenfor det norske avgiftsområdet, og norsk merverdiavgift beregnes ikke på omsetning som skjer der.
Som hovedregel nei. Salg fra fastlandet til Svalbard behandles som salg ut av avgiftsområdet og er fritatt for norsk merverdiavgift, forutsatt at du dokumenterer at varen er sendt dit.
Nei. Fordi salg ut av avgiftsområdet er fritak og ikke unntak, beholder du full fradragsrett på inngående merverdiavgift, akkurat som ved ordinær eksport.
Fordi de selges uten norske avgifter. Merverdiavgiften – og for enkelte varer også særavgifter – faller bort. Med en alminnelig mva-sats på 25 prosent utgjør avgiften en betydelig del av en vanlig butikkpris.
I prinsippet ja. Begge bygger på at varer som forbrukes utenfor Norge, ikke skal bære norsk merverdiavgift. Tax free er eksportfritaket i praksis for reisende, mens eksport er det samme for bedrifter som selger ut av landet.
Nei. Tollfrie kvoter setter grenser for hvor mye alkohol, tobakk og andre varer du kan ta med avgiftsfritt. Over kvoten skal det betales merverdiavgift og eventuelle særavgifter ved innførsel.
Alle tre landene har 25 prosent som alminnelig sats. Forskjellene ligger i de reduserte satsene: Norge har 15 og 12 prosent samt nullsats, Sverige har egne reduserte satser, mens Danmark i praksis bruker 25 prosent på nesten alt.
Nei. Norge står utenfor EUs mva-system og behandles som tredjeland ved handel med EU-land som Sverige og Danmark. Prinsippene ligner, men Norge har egne satser og egne regler.
Gjeldende svenske satser finner du hos Skatteverket, og de danske hos Skattestyrelsen. Fordi utenlandske satser og grenser kan endres, bør du alltid bruke de nasjonale skattemyndighetenes egne sider.
På de aller fleste varer betaler du 25 % moms, som utgjør en femtedel av totalprisen (gang prisen med 0,20). På mat er det 15 %, på transport og hotell 12 %, og på bøker og aviser 0 %. Momsen er allerede inkludert i prisen du ser i butikken.
Ja, på en vanlig kvittering skal momsbeløpet være spesifisert, ofte nederst og gjerne fordelt på satsene 25 % og 15 %. Prisskiltet i hylla viser derimot bare totalprisen med moms inkludert. Vil du forstå oppsettet, se slik leser du en faktura med mva.
Del totalprisen på 1,25 hvis varen har 25 %, så får du prisen uten moms; differansen er momsen. En rask snarvei for 25 % er å gange prisen med 0,20. For 15 % deler du på 1,15, og for 12 % på 1,12. Vår baklengs mva-kalkulator gjør det automatisk.
Fordi mat er en nødvendighetsvare alle må kjøpe. Politikerne har bevisst satt lavere moms på næringsmidler for å holde matprisene nede, noe som særlig hjelper husholdninger med lav inntekt. Det er et fordelingspolitisk virkemiddel.
Nei. Vanlig mat og drikke har 15 %, men alkohol, tobakk, legemidler og vann fra vannverk regnes ikke som næringsmidler og har 25 %. Se hva som regnes som næringsmidler for detaljene.
Fordi servering regnes som en tjeneste med 25 % moms, mens take-away er salg av et næringsmiddel med 15 %. Den samme retten kan derfor ha ulik moms avhengig av om du spiser den på stedet eller tar den med.
Strøm har 25 % moms som hovedregel. Momsen ligger allerede i regningen, og du finner momsdelen ved å gange totalbeløpet med 0,20. En regning på 2 500 kroner inneholder rundt 500 kroner moms.
Ja. Strøm til husholdningsbruk i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for merverdiavgift. Husholdninger i disse fylkene betaler dermed 0 % moms på strømmen, mens resten av landet betaler 25 %.
Momsen beregnes av hele beløpet du betaler for å få strøm levert, altså både strømforbruket og nettleien. Utenfor Nord-Norge er begge deler underlagt 25 %.
Ja. Norsk merverdiavgift kommer på varer du kjøper fra utlandet, akkurat som på varer kjøpt i Norge. Under 3 000 kroner kan nettbutikken kreve den inn direkte gjennom VOEC; over 3 000 kroner betaler du innførselsmva ved fortolling.
VOEC gjelder varer med verdi under 3 000 kroner per vare. Da legger den registrerte nettbutikken norsk moms på prisen i kassa, og du slipper fortolling. Over 3 000 kroner håndteres varen som vanlig import.
I hovedsak ja. Poenget med VOEC er at momsen er betalt i kassa, slik at varen kan sendes rett hjem uten fortolling og fortollingsgebyrer. Er butikken ikke registrert, kan transportøren kreve moms og gebyr ved levering.
Fordi varene selges uten norsk merverdiavgift og uten norske særavgifter. På alkohol og tobakk er de norske særavgiftene høye, og derfor er nettopp disse varene mye billigere på tax free. Så lenge du er innenfor kvoten, kommer det ingen norsk avgift på toppen.
Det finnes en verdigrense for varene samlet, og egne mengdekvoter for alkohol og tobakk. Hvor mye avhenger blant annet av hvor lenge du har vært borte. De eksakte beløpene og mengdene fastsettes av myndighetene – sjekk gjeldende kvoter hos Tolletaten.
Da skal du deklarere varene i rød sone og betale norsk merverdiavgift, samt særavgifter på alkohol og tobakk og eventuell toll. Går du gjennom grønn sone med for mye, risikerer du gebyr eller inndragning.
Nei. Refusjonsselskapet tar et gebyr for å administrere ordningen, så du får mindre enn hele avgiften tilbake. Hvor mye som trekkes, varierer med beløpet og selskapet. Du sparer likevel en god del på større kjøp.
Nei. Turistrefusjon er forbeholdt reisende som er bosatt utenfor landet. Bor du fast i Norge, betaler du merverdiavgift på vanlig måte, og den får du ikke refundert selv om du reiser utenlands med varen.
Du må handle i en butikk som tilbyr ordningen, be om tax-free-skjema med legitimasjon, beholde varen ubrukt, og få skjemaet validert eller stemplet ved utreise. Uten godkjenning fra tollmyndighetene ved grensen får du normalt ikke pengene tilbake.
Nei, ikke som forbruker på vanlig måte. Kjøper du privat, er det ingen mva overhodet. Kjøper du hos forhandler, brukes normalt avansemetoden, der mva bare beregnes av forhandlerens fortjeneste og ikke vises som en egen linje for deg.
Fordi selgeren enten er en privatperson som ikke skal kreve inn mva, eller en forhandler som bruker avansemetoden. I sistnevnte tilfelle er mva-en «bakt inn» i prisen og ikke spesifisert. Begge deler er helt normalt for bruktbil.
Nei, ikke som privatperson. Fradrag for inngående mva er forbeholdt bedrifter som bruker bilen i avgiftspliktig virksomhet, og selv da er personbiler som hovedregel utenfor fradragsretten. Dette gjelder biler i næring, ikke privatkjøp.
Nei. Utleie av bolig er unntatt merverdiavgift, så utleieren skal aldri legge mva på leia. Dette gjelder både private og profesjonelle utleiere. Du betaler kun den avtalte leia, uten avgift oppå.
Nei, ikke som mva. Kjøp av bolig er unntatt merverdiavgift. Du betaler derimot dokumentavgift til staten ved tinglysing, men det er en helt annen avgift enn mva og beregnes på sin egen måte.
Fordi utbyggeren har betalt 25 % mva på byggearbeidet, men ikke får fradrag for den siden boligsalg er unntatt. Denne mva-en blir dermed en kostnad som legges inn i prisen du betaler, selv om den ikke vises som en egen post.
Ja. Oppslag i Merverdiavgiftsregisteret hos Brønnøysundregistrene er gratis og offentlig. Du trenger ikke logge inn eller oppgi hvem du er – bare bedriftens navn eller organisasjonsnummer.
Se etter «MVA» bak organisasjonsnummeret på fakturaen eller nettsiden. Er bokstavene der, er bedriften registrert. Vil du være helt sikker, slår du opp organisasjonsnummeret i Merverdiavgiftsregisteret.
Da bør du be om en forklaring og be dem dokumentere registreringen. En virksomhet som ikke er registrert, skal ikke legge mva på fakturaen. Les mer i artikkelen om fakturert mva uten registrering, og ta eventuelt kontakt med Skatteetaten.