Mva-frister

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Mva-fristene bestemmer når du må levere mva-meldingen og betale merverdiavgiften. Den vanlige regelen er enkel: levering og betaling skjer én måned og ti dager etter at terminen er slutt – med ett unntak om sommeren.

Å ha kontroll på fristene er noe av det viktigste du gjør som mva-registrert bedrift. Leverer eller betaler du for sent, kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt og forsinkelsesrenter – helt unødvendige kostnader som lett kan unngås med litt planlegging. Denne guiden gir deg full oversikt over alle mva-frister i 2026, både for vanlige terminer, årstermin og primærnæring, og forklarer hva som skjer hvis du bommer.

Kort forklart deles året inn i terminer. For de fleste er en termin to måneder lang, slik at det blir seks terminer i året. Etter at en termin er over, har du drøyt én måned på deg til å levere mva-meldingen og betale det du eventuelt skylder. Samme frist gjelder for både levering og betaling – de henger sammen.

Terminfristene i 2026

For virksomheter med vanlig to-måneders termin gjelder disse fristene. Merk deg spesielt tredje termin, som har en forlenget frist på grunn av sommeren:

Regelen «én måned og ti dager» betyr at du teller én hel måned pluss ti dager fra terminens siste dag. Første termin slutter 28. (eller 29.) februar; én måned og ti dager senere er 10. april. Samme logikk gjelder for de andre terminene, med sommerforlengelsen som eneste unntak.

Hvorfor er levering og betaling samme frist?

Mange tror at man leverer meldingen først og betaler senere. Slik er det ikke for merverdiavgift. Fristen for å betale merverdiavgift er den samme som fristen for å levere meldingen. Pengene må altså være hos Skatteetaten senest på fristdagen, ikke bare være på vei.

Du betaler med KID-nummer til Skatteetatens konto. Fordi bankoverføringer kan ta tid, bør du sende betalingen i god tid før selve fristdagen – særlig hvis fristen faller på en dag rundt en helg eller helligdag. Er inngående mva større enn utgående, skal du ikke betale noe. Da har du i stedet mva til gode, som normalt utbetales innen tre uker etter levering.

Frist ved årstermin

Har bedriften din en omsetning under 1 million kroner, kan du søke Skatteetaten om å levere årstermin – altså bare én mva-melding i året i stedet for seks. Da samler du hele årets omsetning og fradrag i én melding.

Årstermin gir mindre administrasjon, men husk at du bare gjør opp med staten én gang i året. Har du store innkjøp tidlig i året og venter mva til gode, kan det være en fordel å heller beholde to-måneders terminer, slik at pengene kommer raskere tilbake. Fordeler og ulemper ved de ulike ordningene er grundig forklart i guiden om terminer for mva.

Frist for primærnæring

Driver du jordbruk, skogbruk eller fiske, gjelder egne regler. Primærnæringene leverer en egen årlig mva-melding, og fristen for denne er 10. april året etter. Dette henger sammen med at inntektene i disse næringene ofte er sesongbaserte, slik at et årlig oppgjør passer bedre enn seks jevne terminer.

Slik teller du deg fram til fristen

Regelen «én måned og ti dager» er lett å bruke når du først har sett den i praksis. Du starter på terminens siste dag og legger til én hel kalendermåned pluss ti dager. Fjerde termin (juli–august) slutter 31. august; én måned senere er 30. september, og ti dager til gir 10. oktober. Sjette termin (november–desember) slutter 31. desember; fristen blir da 10. februar året etter.

Fordi datoene er faste fra år til år, kan du trygt legge dem inn i kalenderen én gang for alle. Det eneste avviket er tredje termin, der sommerforlengelsen flytter fristen fra 10. august til 31. august. Det gir deg litt ekstra pusterom midt i fellesferien, men ikke la det bli en sovepute – august har en tendens til å forsvinne fort.

Utbetaling når du har mva til gode

Fristene handler om når du må levere og betale. Men i terminer der inngående mva er større enn utgående, er det staten som skylder deg. Da leverer du meldingen som normalt innen fristen, og pengene går andre veien. En slik tilbakebetaling skjer normalt innen tre uker etter at meldingen er levert – ikke etter fristdagen. Leverer du tidlig, kommer altså pengene tidligere. Det er et godt argument for å ikke vente til siste dag når du venter penger tilbake, for eksempel i en investeringstung oppstartsfase.

Frister for nyregistrerte bedrifter

Har du nettopp blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret, gjelder de vanlige terminfristene fra og med den terminen registreringen får virkning. Din første mva-melding dekker perioden fra registreringstidspunktet og ut terminen. Selv om du bare har vært registrert noen få uker av terminen, må meldingen leveres innen den ordinære fristen. Har du ikke rukket å få omsetning ennå, leverer du en nullmelding – som fortsatt teller som levert, slik at du unngår gebyr. Ordningen med terminlengde (to måneder eller årstermin) avgjør hvor mange frister du må forholde deg til; se guiden om terminer for mva.

Kan du søke om utsatt frist?

Hovedregelen er at fristene er faste og ikke kan forhandles bort. I helt spesielle situasjoner – for eksempel alvorlig sykdom eller andre forhold utenfor din kontroll – kan Skatteetaten etter søknad vurdere utsettelse eller ettergivelse av gebyr. Dette er unntak, ikke noe du kan planlegge med. Den trygge strategien er å levere i god tid. Skulle uhellet være ute og du leverer for sent, bør du levere så raskt som mulig for å stoppe tvangsmulkten, og ta kontakt med Skatteetaten om du mener det foreligger unnskyldelige grunner.

Hva skjer hvis du leverer for sent?

Fristene er absolutte. Leverer du mva-meldingen for sent, kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt – et daglig gebyr som løper til du har levert. Gebyret utgjør et halvt rettsgebyr per dag, opp til et maksimum på 50 rettsgebyr. Det eksakte kronebeløpet for rettsgebyret justeres hvert år, så sjekk gjeldende sats hos Skatteetaten.

Poenget er at selv en glemt nullmelding kan bli dyr. Tvangsmulkten løper uansett om du hadde noe å betale eller ikke – det er selve leveringen som mangler. Les mer om konsekvensene i artikkelen om for sent levert mva-melding.

Tilleggsskatt ved feil

Ved siden av gebyrene for sen levering finnes en strengere reaksjon: tilleggsskatt. Har du gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ha ført til for lite mva, kan Skatteetaten ilegge tilleggsskatt med en ordinær sats på 20 %. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan det komme skjerpet tilleggsskatt på toppen. Dette handler ikke om å bomme på en frist, men om innholdet i meldingen – les mer om tilleggsskatt på merverdiavgift.

Fristene ved import og innførselsmva

Importerer du varer, lurer mange på om innførselsmerverdiavgiften har egne frister. Det har den ikke. Som mva-registrert beregner og fører du innførselsmva selv i den ordinære mva-meldingen for terminen, med samme frist som alt annet. Er kjøpet fradragsberettiget, fører du normalt både utgående og inngående innførselsmva i samme melding, slik at det går i null likviditetsmessig. Du trenger altså ikke forholde deg til noen tilleggsfrist for importen – den følger terminfristen på lik linje med det innenlandske salget og kjøpet.

Et årshjul for mva-fristene

Det kan hjelpe å tenke på mva-fristene som et fast årshjul. To ganger på våren (10. april og 10. juni), én gang på sensommeren (31. august), og tre ganger i andre halvår (10. oktober, 10. desember og 10. februar). Har du årstermin, er det bare ett punkt i hjulet: 10. mars. Driver du primærnæring, er datoen 10. april. Uansett hvilken ordning du er på, er poenget det samme: fristene kommer igjen på nøyaktig samme datoer hvert år, så det er ingen unnskyldning for å bli overrasket. Legg dem inn én gang, og la kalenderen minne deg på dem.

Slik unngår du å bomme på fristen

• Legg alle seks terminfrister inn i kalenderen med varsling noen dager før.
• Bokfør bilagene løpende, ikke alt i siste liten før fristen.
• Sett av mva-pengene på en egen konto etter hvert som du fakturerer.
• Send betalingen et par dager før fristen, så du har margin for bankdager.
• Husk at du må levere også når det ikke har vært omsetning – en nullmelding teller.
• Bruk et regnskapssystem som varsler og lar deg sende meldingen med noen få klikk.

Frist for å rette feil

Oppdager du en feil etter at meldingen er levert, bør du rette den så raskt som mulig ved å korrigere mva-meldingen. Retter du opp frivillig før Skatteetaten oppdager feilen, stiller du langt bedre enn om feilen kommer fram i et bokettersyn. Det finnes ingen «for sent»-frist for å rette en feil til din egen ulempe, men jo før desto bedre – både for likviditeten og for å unngå renter.

Ofte stilte spørsmål

Når er fristen for mva-meldingen?

For vanlig to-måneders termin er fristen én måned og ti dager etter terminens slutt: 10. april, 10. juni, 31. august, 10. oktober, 10. desember og 10. februar. Tredje termin har forlenget frist til 31. august.

Er fristen for levering og betaling den samme?

Ja. Både mva-meldingen og betalingen har samme frist. Pengene må være hos Skatteetaten senest på fristdagen, så send betalingen i god tid.

Når er fristen ved årstermin?

Virksomheter med omsetning under 1 million kroner som har fått innvilget årstermin, leverer og betaler innen 10. mars året etter.

Hva skjer hvis jeg glemmer fristen?

Da kan du få tvangsmulkt for sen levering (et halvt rettsgebyr per dag, opp til 50 rettsgebyr) og forsinkelsesrenter for sen betaling. Begge kan i verste fall ramme samtidig.

Hva om fristen faller på en helg?

Da forskyves fristen normalt til første virkedag etter. For sikkerhets skyld bør du likevel levere og betale før helgen, slik at du har god margin.