Mva-satser i Norge

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Norge har én alminnelig merverdiavgiftssats på 25 prosent og tre lavere satser – 15 %, 12 % og 0 % – som gjelder utvalgte varer og tjenester. Her får du hele oversikten over mva-satsene i 2026, med eksempler og en tabell du kan bruke som oppslagsverk.

Merverdiavgift – i dagligtale kalt moms eller mva – legges på nesten alt du kjøper i Norge. For en gründer eller bedriftseier er det viktig å vite hvilken sats som gjelder for det du selger, for det er du som skal beregne, kreve inn og betale avgiften videre til staten. Feil sats på fakturaen kan bety at du tar for lite betalt eller rapporterer galt til Skatteetaten.

Den gode nyheten er at systemet er enklere enn mange tror. De aller fleste varer og tjenester har den alminnelige satsen på 25 %. Kun et fåtall områder har lavere sats, og de er ganske klart definert i loven. Klarer du å plassere det du selger i riktig kategori, er du langt på vei. Er du usikker på hvordan avgiften fungerer i det hele tatt, kan du starte med vår innføring i hva merverdiavgift er.

Under går vi gjennom hver enkelt sats, hva den omfatter, og hvor de vanligste feilene skjer. Til slutt finner du en samletabell og svar på ofte stilte spørsmål.

Hvilke mva-satser har Norge i 2026?

Norge opererer med fire satser. Den alminnelige satsen er 25 % og har vært det siden 2005. I tillegg finnes to reduserte satser – 15 % og 12 % – samt en nullsats på 0 % for enkelte områder. Nullsats er ikke det samme som at varen er «uten mva»; forskjellen forklarer vi grundig lenger ned, og i dybden i artikkelen om fritak vs. unntak.

25 %: den alminnelige satsen

Den alminnelige satsen på 25 % er utgangspunktet for all avgiftspliktig omsetning. Selger du klær, elektronikk, konsulenttjenester, håndverk, programvare eller nesten hva som helst annet, er det denne satsen som gjelder – med mindre en spesialregel sier noe annet. Fordi 25 % er hovedregelen, trenger du strengt tatt bare å huske unntakene.

Et enkelt regneeksempel: selger du en tjeneste for 1 000 kr netto, legger du på 25 % mva, altså 250 kr. Kunden betaler 1 250 kr, og de 250 kronene skal du betale videre til staten. Vil du regne raskt på slike beløp, kan du bruke vår mva-kalkulator. Les mer om detaljene i artikkelen om 25 % – den alminnelige satsen.

15 %: redusert sats på mat og drikke

Næringsmidler – altså vanlig mat og drikke – har redusert sats på 15 %. Det er grunnen til at dagligvarer er litt billigere enn de ellers ville vært. Kjøper du brød, melk, kjøtt, grønnsaker eller brus i butikken, betaler du 15 % mva.

Her er det to viktige presiseringer. For det første regnes ikke alkoholholdig drikke, tobakk, legemidler og vann fra vannverk som næringsmidler – de har 25 %. For det andre skiller loven mellom å spise på stedet og å ta med seg maten: servering på en restaurant har 25 %, mens take-away regnes som salg av næringsmiddel og har 15 %. Vil du vite nøyaktig hva som teller som mat, se hva som regnes som næringsmidler. Dybden finner du i artikkelen om 15 % på mat og drikke.

12 %: den lave satsen

Den laveste positive satsen er 12 %, ofte kalt «lav sats». Den gjelder en gruppe tjenester knyttet til reise, opplevelser og kultur. De viktigste er:

• Persontransport (buss, tog, fly, taxi, ferge som frakter personer)
• Overnatting på hotell, samt utleiehytter og camping
• Adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement

Et hotelldøgn til 1 200 kr inkluderer altså 12 % mva. Merk at hvis hotellet også selger deg en middag med alkohol, gjelder andre satser for de delene. For hele bildet, les 12 % – den lave satsen. Driver du selv i reiselivet, er artikkelen om mva for transport og taxi nyttig.

0 %: nullsats og fritak

Enkelte varer og tjenester har nullsats – 0 % mva. Dette kalles også fritak. De mest kjente eksemplene er bøker, aviser og tidsskrift (også i elektronisk form), samt eksport av varer og tjenester til utlandet. Elbiler er fritatt for mva på kjøpesum opp til 500 000 kr; på beløpet over 500 000 kr beregnes 25 %.

Det avgjørende med nullsats er at selgeren beholder fradragsretten for inngående mva selv om det ikke beregnes utgående mva. Det er dette som skiller fritak fra unntak, og forskjellen har stor økonomisk betydning. Les mer i nullsats (0 %) og fritak og om eksport og mva.

Fritak, unntak og nullsats – hva er forskjellen?

Dette er kanskje det mest misforståtte i hele mva-systemet, og verdt å ha klart for seg. Kort forklart:

Fordi konsekvensen for fradragsretten er så ulik, er dette et tema vi har viet en egen grundig artikkel: fritak vs. unntak – forskjellen. En samlet oversikt over hva som er unntatt finner du i unntak fra merverdiavgift.

Hvordan vet du hvilken sats du skal bruke?

Utgangspunktet er alltid 25 %. Spør deg selv om det du selger faller inn under en av de tre lavere kategoriene: er det mat/drikke (15 %), reise/overnatting/kultur (12 %) eller noe som er uttrykkelig fritatt (0 %)? Hvis ikke, er svaret 25 %.

Selger du varer eller tjenester med ulike satser i samme faktura – for eksempel både mat og alkohol – må hver linje ha korrekt sats. Regnskapssystemet ditt håndterer dette gjennom mva-koder, som igjen fyller ut mva-meldingen din. Husk også at du først må være registrert i Merverdiavgiftsregisteret før du har lov til å legge mva på fakturaene dine – noe du blir når du passerer 50 000-kronersgrensen.

Hvem bestemmer mva-satsene i Norge?

Selve satsene fastsettes av Stortinget, normalt i forbindelse med det årlige statsbudsjettet. Rammene for hva som skal ha alminnelig sats, redusert sats, lav sats eller fritak følger av merverdiavgiftsloven, mens de konkrete prosentene vedtas i Stortingets avgiftsvedtak. Det betyr at satsene i prinsippet kan endres fra år til år, men i praksis har de ligget svært stabilt over lang tid.

Merverdiavgift er en av statens aller største inntektskilder, i størrelsesorden en fjerdedel av statens inntekter utenom oljevirksomheten. Nettopp fordi avgiften betyr så mye for statskassen, endres den alminnelige satsen sjelden. De reduserte satsene er derimot mer politisk følsomme, siden de handler om å prioritere enkelte områder som mat, kollektivtransport og kultur. Vil du forstå bakgrunnen for hele systemet, se hvorfor vi har merverdiavgift og merverdiavgiftens historie i Norge.

Mva-satsene og regnskapet ditt

I regnskapet knyttes hver sats til en egen mva-kode. Når du fører et salg med 25 %, en annen vare med 15 % og en tredje med 0 %, sørger kodene for at beløpene havner riktig i mva-meldingen. Det er derfor viktig å velge korrekt sats allerede når du oppretter varer og tjenester i regnskaps- eller kassasystemet – da går resten mer eller mindre av seg selv.

Selger du med flere satser samtidig, må hver linje på fakturaen vise sin egen sats og sitt eget mva-beløp. En kafé kan for eksempel ha en kvittering med kaffe å ta med (15 %), en serverte lunsj (25 %) og en øl (25 %) – tre linjer, to satser. Har du kontroll på dette, unngår du en av de vanligste feilene med merverdiavgift. Sammenhengen mellom det du krever inn og det du betaler, forklares i utgående og inngående mva.

Har mva-satsene endret seg de siste årene?

Satsstrukturen har ligget stabilt en god stund. Den alminnelige satsen har vært 25 % siden 2005. De reduserte satsene på 15 % og 12 % har vært på plass i mange år. Den nyeste endringen av betydning er innføringen av 25 % mva på den delen av elbilprisen som overstiger 500 000 kr, som kom i 2023 – tidligere var elbiler helt fritatt uavhengig av pris. Bortsett fra denne justeringen har satsstrukturen med 25, 15, 12 og 0 prosent ligget uendret i mange år, og du kan trygt bruke den som grunnlag når du priser varer og tjenester.

Fordi enkelte grenser og beløp kan justeres, bør du alltid dobbeltsjekke hos Skatteetaten hvis du håndterer store beløp eller spesialtilfeller. Denne artikkelen beskriver reglene slik de gjelder i 2026.

Ofte stilte spørsmål om mva-satser

Hvorfor har Norge flere mva-satser?

De lavere satsene er politiske virkemidler. Redusert sats på mat skal gjøre nødvendighetsvarer rimeligere for folk flest, og lav sats på persontransport og kultur skal støtte kollektivtrafikk og kulturliv. Hovedregelen er likevel 25 % for at avgiften skal gi staten stabile inntekter.

Hva er den vanligste mva-satsen?

25 % er den klart vanligste. De aller fleste varer og tjenester bruker denne alminnelige satsen. De reduserte satsene gjelder bare avgrensede områder som er uttrykkelig nevnt i loven.

Er nullsats det samme som at varen er unntatt mva?

Nei. Nullsats (0 %) betyr at omsetningen er avgiftspliktig, men med sats null – og selgeren beholder fradragsretten. Unntak betyr at omsetningen faller helt utenfor loven, og da mister selgeren fradragsretten. Forskjellen er stor og forklares i egen artikkel om fritak vs. unntak.

Hvilken mva gjelder for mat servert på restaurant?

Servering av mat som spises på stedet har 25 % mva. Kjøper du derimot den samme maten som take-away, gjelder 15 % fordi det da regnes som salg av et næringsmiddel. Alkohol har alltid 25 %, uansett om du drikker den ute eller tar den med.

Hvordan regner jeg ut mva av en pris?

Skal du legge mva på et nettobeløp, ganger du med satsen: 1 000 kr + 25 % = 1 250 kr. Vil du finne mva-delen i en pris som allerede inkluderer avgift, deler du på 1,25 (for 25 %). Vår baklengs mva-kalkulator gjør regnestykket for deg.