Moms, mva eller merverdiavgift?

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Moms, mva og merverdiavgift er tre navn på nøyaktig samme sak: forbruksavgiften staten legger på varer og tjenester. Forskjellen ligger bare i ordbruken, ikke i hva avgiften er.

Skal jeg skrive «moms» eller «mva»? Er «merverdiavgift» noe annet? Dette er blant de aller vanligste spørsmålene fra folk som nettopp har startet firma. Det korte svaret er beroligende: alle tre ordene betyr det samme, og du kan trygt bruke dem om hverandre.

«Merverdiavgift» er det formelle, lovfestede navnet. «Mva» er den offisielle norske forkortelsen – det er denne du ser på fakturaer og bak organisasjonsnummeret. «Moms» er det folkelige, dagligdagse ordet, lånt fra svensk. Ulike ord, samme avgift.

I denne artikkelen rydder vi opp i begrepene, forklarer hvor «moms» kommer fra, og viser når du bør bruke hva. Vil du forstå selve avgiften, ikke bare navnene, les grunnartikkelen om hva merverdiavgift er.

Hvor kommer ordet «moms» fra?

«Moms» er en forkortelse av det svenske «mervärdesomsättningsskatt», som senere ble til «mervärdesskatt». Ordet festet seg i dagligtalen også i Norge, selv om det aldri har vært det formelle norske navnet. Når folk sier «husk momsen» eller «prisen er inkludert moms», mener de altså helt vanlig merverdiavgift.

I Norge er det offisielle uttrykket merverdiavgift, forkortet mva. Det er dette som står i merverdiavgiftsloven og på Skatteetatens sider. Men fordi «moms» er så innarbeidet, brukes det side om side med de andre ordene – også her på nettstedet.

Hvorfor bruker vi begge ordene?

Rett og slett fordi begge er nyttige. «Merverdiavgift» og «mva» er korrekte og presise, mens «moms» er ordet mange faktisk søker på og bruker i det daglige. Å veksle mellom dem gjør teksten mer naturlig å lese – og lettere å finne for den som googler «hvor mye er momsen».

Hva heter det på fakturaen?

På en norsk faktura skal avgiften spesifiseres som «mva» eller «merverdiavgift», gjerne med satsen (for eksempel «Mva 25 %»). Etter registrering får bedriften bokstavene «MVA» bak organisasjonsnummeret – for eksempel «999 999 999 MVA» – som viser at foretaket er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Du vil sjelden se ordet «moms» i formelle dokumenter, selv om folk sier det i praten. Se hvordan du leser en faktura med mva og hva «MVA» bak organisasjonsnummeret betyr.

Er «avgift» og «skatt» det samme?

Her er det en reell forskjell, i motsetning til moms/mva/merverdiavgift. Merverdiavgift er en avgift på forbruk – den legges på selve kjøpet. Skatt beregnes derimot gjerne av inntekt eller overskudd. Begge går til staten, men de fungerer ulikt. En bedrift kan gå med underskudd og likevel måtte kreve inn og betale merverdiavgift, fordi mva knytter seg til omsetningen, ikke til overskuddet.

Litt om andre lignende ord

Du vil også støte på uttrykk som «utgående mva» og «inngående mva». Dette er ikke andre avgifter, men to sider av samme merverdiavgift: den du krever inn på salg, og den du betaler på kjøp. Vi forklarer skillet i artikkelen om utgående og inngående mva.

Enkelte snakker også om «forbruksavgift» som et samlebegrep. Merverdiavgift er den viktigste forbruksavgiften, men det finnes også særavgifter (for eksempel på alkohol, tobakk og drivstoff) som kommer i tillegg. Disse er noe annet enn mva, selv om de også havner hos staten.

«Eks. mva» og «inkl. mva» – hva betyr det?

Når du ser en pris, er det ofte oppgitt om den er «eks. mva» (uten avgift) eller «inkl. mva» (med avgift). Dette er ikke egne avgifter, men bare to måter å vise samme pris på. En pris uten mva kalles nettopris, og en pris med mva kalles bruttopris.

Til forbrukere skal prisen normalt vises inkludert mva, altså bruttoprisen du faktisk betaler i kassa. I handel mellom bedrifter er det derimot vanlig å oppgi priser eks. mva, siden den registrerte kjøperen uansett får mva-en igjen som fradrag. En vare til «800 kr eks. mva» koster dermed 1 000 kr inkludert 25 prosent moms. Forveksler du de to, kan du fort regne feil på både innkjøp og salg. Vil du regne raskt mellom netto og brutto, kan du bruke en mva-kalkulator.

Hvilket ord bør du selv bruke?

I formelle sammenhenger – fakturaer, regnskap, kontakt med Skatteetaten – bruk «mva» eller «merverdiavgift». I dagligtale er «moms» helt greit og forstås av alle. Ingen vil rette på deg for å si «moms», og ingen vil misforstå deg om du sier «merverdiavgift». Det viktigste er at du forstår hva avgiften faktisk er, og hvordan den fungerer i praksis.

Ofte stilte spørsmål

Er moms og mva to forskjellige avgifter?

Nei. Moms og mva er nøyaktig samme avgift – merverdiavgift. «Mva» er den norske forkortelsen, mens «moms» er det dagligdagse ordet lånt fra svensk. Det finnes ingen egen «moms» ved siden av mva-en.

Hvorfor sier nordmenn «moms» når det heter mva?

Fordi «moms» er kort, lettvint og godt innarbeidet fra svensk. Selv om det offisielle norske ordet er merverdiavgift (mva), har «moms» festet seg i talespråket og brukes side om side med de andre.

Hva er riktig å skrive på en faktura?

Bruk «mva» eller «merverdiavgift», gjerne med satsen, for eksempel «Mva 25 %». Ordet «moms» hører hjemme i dagligtalen, ikke i formelle dokumenter, selv om det ikke er direkte feil.

Betyr «merverdiavgift» noe mer enn «mva»?

Nei, det er bare det fullstendige ordet som «mva» er en forkortelse av. Domenet merverdiavgift.com bruker det fulle ordet, men i teksten veksler vi fritt mellom merverdiavgift, mva og moms.