Mva i landbruket

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Driver du gård, skog eller fiske, følger du de samme mva-reglene som andre bedrifter – men med én stor forskjell: du leverer mva-meldingen bare én gang i året. Her får du oversikten over merverdiavgift i landbruket.

Jordbruk, skogbruk og fiske regnes som primærnæring, og disse næringene har alltid hatt en enklere rytme for merverdiavgift enn resten av næringslivet. I stedet for å levere mva-melding annenhver måned, leverer du én samlet årlig melding. Ellers gjelder de vanlige prinsippene: du krever inn merverdiavgift (moms) på det du selger, og trekker fra mva-en du betaler på innkjøp til driften.

For en bonde som nettopp har overtatt gården kan mva virke som nok et papirarbeid å bekymre seg for. Men grunnideen er den samme som overalt ellers: du er en oppkrever for staten. Selger du korn, melk, kjøtt eller tømmer, legger du på riktig sats, og differansen mellom det du krever inn og det du betaler ut gjør du opp i den årlige mva-meldingen. Er du usikker på det helt grunnleggende, start gjerne med artikkelen om hva merverdiavgift er.

Hvorfor har landbruket egen årlig mva-melding?

Primærnæringene har sesongbetont og ujevn inntekt. En kornbonde selger gjerne mesteparten om høsten, og en skogeier kan gå flere år mellom hver hogst. Å tvinge disse inn i terminer på to måneder ville gitt mye administrasjon uten særlig gevinst for staten. Derfor har jordbruk, skogbruk og fiske en egen ordning med årlig mva-melding, med frist 10. april året etter inntektsåret.

Denne ordningen er ikke det samme som den vanlige årsterminen som andre små virksomheter kan søke om. Primærnæringen har årlig melding som utgangspunkt, uten at du trenger å søke. Har du både gårdsdrift og annen avgiftspliktig virksomhet – for eksempel en snekkerbedrift ved siden av – kan de to virksomhetene måtte rapporteres i ulik takt. Se hvordan de ulike terminene for mva henger sammen, og hvilke mva-frister som gjelder.

Hvilke satser gjelder på gårdsprodukter?

Det viktigste for landbruket er skillet mellom næringsmidler og alt annet. Mat og drikke – altså næringsmidler – har den reduserte satsen på 15 prosent. Det betyr at salg av korn til mel, poteter, grønnsaker, melk, egg og slaktedyr som går til mat, som hovedregel har 15 prosent merverdiavgift.

Men ikke alt en gård selger er mat. Her er noen typiske eksempler:

Dette skillet er en klassisk snublestein. Selger du poteter som mat, er det 15 prosent, men selger du settepoteter til en annen produsent, kan situasjonen være en annen. Ved fikk du ofte 25 prosent, mens selve gårdsproduktet som skal spises, har 15 prosent. Er du i tvil om hva som teller som mat, forklarer vi grensene i artikkelen om hva som regnes som næringsmidler og hvorfor maten har 15 prosent. Du finner en full oversikt over alle mva-satser i Norge også.

Hva får du fradrag for?

Som mva-registrert bonde får du trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser til driften. Dette er ofte betydelige beløp i landbruket, der maskiner, driftsbygninger, fôr, gjødsel, drivstoff og reparasjoner koster mye. Fradraget er selve grunnen til at det lønner seg å være registrert.

• Traktor, redskap og landbruksmaskiner til bruk i driften
• Fôr, gjødsel, såvarer og plantevernmidler
• Drivstoff, reparasjoner og vedlikehold av driftsmidler
• Oppføring og vedlikehold av driftsbygninger (fjøs, låve, silo)
• Regnskaps- og rådgivningstjenester til gårdsdriften

Vær oppmerksom på grensen mot privat bruk. Bor du på gården, må kostnader til våningshuset og privat forbruk holdes utenfor. Brukes for eksempel en bil både privat og i driften, gjelder de vanlige reglene for mva på bil i bedriften – husk at personbil ikke gir fradrag, mens varebil klasse 2 gjør det. Der en anskaffelse brukes både privat og i driften, må du bruke forholdsmessig fradrag. Les mer om reglene i den generelle guiden til fradrag for inngående mva.

Når må gården registrere seg?

Registreringsplikten inntrer på samme måte som ellers: når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av en tolvmånedersperiode. For en gård i vanlig drift nås denne grensen normalt raskt. Registreringen skjer gjennom Samordnet registermelding, og etter registrering får du «MVA» bak organisasjonsnummeret. Les mer om 50 000-kronersgrensen og hele prosessen for mva-registrering.

Har du bygslet bort jakt, forpaktet bort jord eller startet med gårdsturisme, tilleggsnæring eller foredling (Inn på tunet, gårdsutsalg, catering), kan disse aktivitetene ha andre satser enn primærproduksjonen. Det er ikke uvanlig at en gård har flere «spor» med ulik avgiftsbehandling samtidig.

Uttak til eget bruk

Tar du ut varer fra gården til privat forbruk – for eksempel poteter, egg eller kjøtt til egen husholdning – skal det i utgangspunktet beregnes uttaksmerverdiavgift, slik at staten ikke taper avgift. Reglene har egne unntak for rimelige mengder til eget bruk, men prinsippet er verdt å kjenne til. Les mer om uttaksmerverdiavgift.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg levere mva-melding hvert år selv om jeg ikke solgte noe?

Ja. Er du registrert, må du levere melding for hver periode selv om det ikke har vært omsetning. Da leverer du en nullmelding. Å la være å levere kan utløse tvangsmulkt fra Skatteetaten.

Hvilken sats bruker jeg når jeg selger tømmer?

Tømmer og ved er ikke næringsmidler og har alminnelig sats på 25 prosent. Den reduserte satsen på 15 prosent gjelder bare mat og drikke, altså næringsmidler.

Kan jeg trekke fra mva på traktoren?

Ja, hvis traktoren brukes i den avgiftspliktige gårdsdriften og du er mva-registrert. Traktor er et driftsmiddel og gir fradrag. Brukes den delvis privat, må fradraget fordeles forholdsmessig etter bruk.

Gjelder samme frist for skogbruk som for jordbruk?

Ja. Jordbruk, skogbruk og fiske regnes alle som primærnæring og leverer den årlige mva-meldingen med frist 10. april året etter inntektsåret.