Fradrag for inngående merverdiavgift

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Fradrag for inngående merverdiavgift er selve motoren i mva-systemet: som registrert bedrift trekker du fra mva-en du betaler på innkjøp til virksomheten, slik at du bare gjør opp for merverdien du selv skaper.

Har du nettopp registrert deg i Merverdiavgiftsregisteret, er fradragsretten kanskje den beste nyheten i hele mva-systemet. Der en privatperson må betale full pris inkludert moms på alt, får du som registrert bedrift igjen mva-en du betaler på innkjøp til driften. Kjøper du en laptop til 10 000 kroner pluss 2 500 kroner i mva, er de 2 500 kronene i praksis ikke en kostnad for deg – du trekker dem fra i mva-meldingen.

Grunnideen er enkel: du krever inn utgående mva på det du selger, og trekker fra inngående mva på det du kjøper. Bare differansen skal til – eller fra – staten. Men fradragsretten er ikke ubegrenset. To ting må stemme: anskaffelsen må være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og du må ha korrekt dokumentasjon (legitimasjon). Bommer du på ett av kravene, ryker fradraget.

I denne guiden går vi grundig gjennom hovedregelen, hva som gir og ikke gir fradrag, dokumentasjonskravene og de klassiske fellene som får nye gründere til å trekke fra for mye. Målet er at du skal føle deg trygg på hva du faktisk kan føre til fradrag.

Hva er inngående merverdiavgift?

Inngående mva er merverdiavgiften du betaler når du selv kjøper varer og tjenester til virksomheten. Kjøper du varelager, verktøy, programvare, regnskapstjenester eller kontorrekvisita, ligger det som regel 25 prosent mva på fakturaen. Denne mva-en er «inngående» for deg – den kommer inn i bedriften.

Motstykket er utgående mva, som er avgiften du legger på og krever inn fra dine egne kunder. Når du fyller ut mva-meldingen, setter du opp all utgående mva mot all inngående mva. Er den utgående størst, betaler du differansen til staten. Er den inngående størst – for eksempel i en oppstartsfase med store investeringer – får du penger igjen. Fradragsretten er altså det som gjør at avgiften bare treffer merverdien i hvert ledd, ikke hele omsetningen på nytt og på nytt.

Hovedregelen: til bruk i avgiftspliktig virksomhet

Kjernen i fradragsretten er ett vilkår: anskaffelsen må være til bruk i den registrerte, avgiftspliktige virksomheten. Kjøpet må ha en naturlig og nær sammenheng med det du driver med og selger med mva. Er den sammenhengen på plass, har du i utgangspunktet fradragsrett for hele mva-beløpet.

Tre situasjoner må holdes fra hverandre:

• Fullt til bruk i avgiftspliktig virksomhet – fullt fradrag. En snekker som kjøper en spikerpistol han bruker på oppdrag, trekker fra all mva-en.
• Delt bruk (både privat/unntatt og i driften) – forholdsmessig fradrag etter hvor stor del som gjelder driften.
• Ikke til bruk i virksomheten (privat, eller til virksomhet som er unntatt mva) – ingen fradrag.

Driver du både avgiftspliktig og unntatt virksomhet – for eksempel en fysioterapeut som både selger avgiftspliktige treningstjenester og unntatte helsetjenester – får du bare fradrag for den delen som knytter seg til den avgiftspliktige aktiviteten. Forskjellen mellom fritak og unntak er viktig her: har du omsetning med nullsats (fritak), beholder du full fradragsrett, mens unntatt omsetning aldri gir fradrag.

Legitimasjonskravet: dokumentasjon som holder

Det andre vilkåret er at du kan legitimere fradraget. I praksis betyr det at du må ha et korrekt salgsdokument – som regel en faktura – som oppfyller kravene i bokføringsregelverket. Uten gyldig bilag har du ikke rett til fradrag, selv om kjøpet klart gjelder driften.

Et bilag som legitimerer fradrag, må blant annet vise selgers navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA, og mva-beløpet må være spesifisert i norske kroner. Mangler «MVA» bak organisasjonsnummeret, er ikke selgeren registrert, og da er det ingen fradragsberettiget mva på fakturaen i det hele tatt. En kvittering der det bare står «inkl. mva» uten kronebeløp og org.nr holder heller ikke som grunnlag for fradrag. Vi går gjennom alle kravene i detalj i artikkelen om dokumentasjons- og fakturakrav.

Hva gir IKKE fradrag?

Selv om et kjøp brukes i virksomheten, har loven noen absolutte fradragsforbud. Disse er det viktig å kjenne, for de er blant de vanligste feilene Skatteetaten fanger opp ved kontroll. Du får ikke fradrag for inngående mva på:

• Representasjon (bevertning av kunder, forretningsforbindelser og lignende)
• Servering og kost til ansatte
• Gaver, og varer/tjenester til utdeling i reklameøyemed av en viss verdi
• Kunst og antikviteter (som ikke er en del av varelageret)
• Anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy
• Fast eiendom som dekker bolig- eller velferdsbehov for eier eller ansatte

Bilen er den store fellen. Kjøper du en personbil til firmaet, får du ikke fradrag – verken på kjøpet, drivstoffet eller verkstedregningen. En varebil klasse 2 som brukes i virksomheten gir derimot fullt fradrag. Skillet avgjør ofte hvilken bil det lønner seg å velge, og vi har en egen grundig gjennomgang i pilarartikkelen om mva på bil i bedriften. Reglene rundt representasjon, gaver og velferd har også flere nyanser enn mange tror.

Regneeksempel: slik virker fradraget

La oss si at du driver et lite konsulentselskap. I en termin har du følgende:

Her er utgående mva 50 000 kroner. Fradragsberettiget inngående mva er 7 500 + 3 000 = 10 500 kroner. Mva-en på kundemiddagen (1 000 kroner) får du ikke trekke fra. Du skal dermed betale 50 000 − 10 500 = 39 500 kroner til staten. Vil du regne på mva-beløp i egne kjøp og salg, kan du bruke mva-kalkulatoren.

Fradrag for kjøp gjort før registrering

Mange gründere gjør store innkjøp i oppstarten – før omsetningen har passert grensen og de er registrert. Er du redd for at mva-en på disse kjøpene er tapt? Som regel ikke. Gjennom ordningen med tilbakegående avgiftsoppgjør kan du få fradrag for inngående mva på anskaffelser du gjorde før registreringen, forutsatt at kjøpene knytter seg til den virksomheten du senere ble registrert for. Det gjelder for eksempel utstyr, varelager og etableringskostnader. Kravet fremmes normalt innen tre år.

Når kan du føre fradraget?

Fradraget føres i den terminen anskaffelsen er bokført – normalt når du har mottatt varen eller tjenesten og har en korrekt faktura. Du trenger altså ikke ha betalt fakturaen for å ta fradraget; det er levering og dokumentasjon som styrer tidfestingen. Kommer fakturaen sent, føres fradraget i den terminen den hører hjemme. Får du senere en kreditnota som reduserer kjøpet, må du korrigere inngående mva tilsvarende.

Har du kommet i skade for å føre feil beløp, retter du det ved å korrigere mva-meldingen for den aktuelle terminen. Det er langt tryggere å rette selv enn å vente på at en feil dukker opp ved kontroll.

Mva til gode i oppstartsfasen

I en oppstart eller en periode med tunge investeringer er det vanlig at den inngående mva-en overstiger den utgående. Da har du mva til gode – staten skylder deg penger. Dette er ikke mistenkelig i seg selv; det er en helt normal følge av fradragsretten når du kjøper mye før salget har kommet i gang. Beløpet utbetales normalt innen tre uker etter at mva-meldingen er levert. Les mer om hvordan dette fungerer i artikkelen om mva til gode. Merk at større tilgodebeløp kan utløse en kontroll der Skatteetaten ber om å se bilagene – nok en grunn til å ha dokumentasjonen i orden.

Når fradraget må justeres eller reverseres

Fradraget er ikke alltid endelig. To mekanismer kan gjøre at det må korrigeres senere:

Justering av kapitalvarer

For større investeringer – maskiner og løsøre med inngående mva på minst 50 000 kroner, og fast eiendom med inngående mva på minst 100 000 kroner – må fradraget følges opp over tid. Endrer bruken seg innenfor justeringsperioden (5 år for løsøre, 10 år for fast eiendom), skal fradraget justeres opp eller ned. Dette er et eget og litt teknisk regelsett som vi forklarer i artikkelen om justeringsreglene for kapitalvarer.

Uttaksmerverdiavgift

Tar du en vare eller tjeneste ut av virksomheten til privat bruk – for eksempel en snekker som bygger sin egen terrasse med firmaets materialer – skal du beregne uttaksmerverdiavgift. Det er statens måte å sikre at du ikke sitter igjen med et fradrag på noe du egentlig bruker privat.

De vanligste fradragsfellene

Erfaringen fra bokettersyn viser at de samme feilene går igjen. Unngå disse:

En siste klassiker: å trekke fra mva på en faktura fra en selger som ikke er mva-registrert. Sjekk alltid at organisasjonsnummeret har «MVA» bak seg – du kan enkelt sjekke om en bedrift er mva-registrert i Brønnøysundregistrene før du fører fradraget.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg trekke fra all mva jeg betaler på innkjøp?

Bare mva på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og bare når du har gyldig dokumentasjon. Kjøp til privat bruk, til unntatt virksomhet eller på fradragsforbudte poster som representasjon og personbil gir ikke fradrag. Ved delt bruk får du forholdsmessig fradrag.

Hva om jeg mangler faktura for et kjøp?

Uten gyldig salgsdokument har du i utgangspunktet ikke fradragsrett, selv om kjøpet gjelder driften. Be alltid om en ordentlig faktura eller kvittering med selgers organisasjonsnummer, «MVA» og spesifisert mva-beløp. Har du mistet bilaget, be selgeren om en kopi.

Får jeg fradrag for mva på kjøp jeg gjorde før jeg registrerte meg?

Ofte ja. Gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør kan du kreve fradrag for inngående mva på anskaffelser gjort før registreringen, så lenge de knytter seg til den virksomheten du ble registrert for. Kravet fremmes normalt innen tre år.

Er inngående mva en inntekt for bedriften?

Nei. Inngående mva er verken en kostnad eller en inntekt for en registrert bedrift – den er et mellomværende med staten som du gjør opp i mva-meldingen. Regnskapsmessig føres den på egen konto og påvirker ikke resultatet ditt.

Hva skjer hvis jeg har trukket fra for mye?

Da må feilen rettes. Oppdager du det selv, korrigerer du en tidligere mva-melding. Blir det avdekket ved kontroll, kan Skatteetaten etterberegne avgiften og ilegge tilleggsskatt. Er du i tvil om et fradrag, er det tryggere å la være og heller sjekke med regnskapsfører.