En korrekt faktura med merverdiavgift må vise fakturanummer og dato, selgers organisasjonsnummer etterfulgt av «MVA», en klar beskrivelse av det du selger, samt nettobeløp, mva-sats, mva-beløp og forfallsinfo. Mva-en skal som hovedregel beregnes når varen eller tjenesten leveres.

Den første fakturaen kan føles skummel. Hvilke felter må være med? Når skal du legge på moms, og hvor mye? Og hva skjer hvis noe mangler? Den gode nyheten er at kravene er de samme uansett om du driver et enkeltpersonforetak eller et AS, og at de fleste regnskaps- og fakturaprogrammer fyller ut det meste automatisk når du har lagt inn opplysningene dine riktig.
Kort forklart handler en faktura om tre ting: å dokumentere hva du har solgt, å vise hvor mye av prisen som er merverdiavgift, og å be kunden om betaling. Så lenge du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal du legge mva på salget ditt og vise den tydelig på fakturaen. Er du ennå ikke registrert fordi du er under grensen, skal du ikke fakturere mva i det hele tatt.
I denne guiden går vi gjennom nøyaktig hva en faktura må inneholde, hvordan du regner ut mva-beløpet, når fakturaen skal sendes, og de vanligste feilene ferske gründere gjør. Underveis lenker vi til utdypende artikler slik at du kan gå i dybden der du trenger det.
Kort oppsummert – dette må en mva-faktura vise
- Nummer og dato
- Fortløpende fakturanummer og fakturadato
- Selger
- Navn og organisasjonsnummer etterfulgt av «MVA»
- Kjøper
- Kundens navn og adresse
- Ytelse
- Klar beskrivelse av vare eller tjeneste og omfang
- Beløp
- Vederlag uten mva (netto), mva-sats og mva-beløp i kroner
- Betaling
- Forfallsdato og betalingsinformasjon (kontonummer/KID)
Må jeg legge mva på fakturaen?
Du skal bare fakturere merverdiavgift hvis virksomheten din er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Registreringsplikten inntrer når du passerer 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning i løpet av en rullerende tolvmånedersperiode (140 000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner). Før du når grensen, skriver du fakturaer helt uten mva – les mer i artikkelen om mva ved oppstart av bedrift og om 50 000-kronersgrensen.
Når du er registrert, legger du på riktig sats og tilføyer bokstavene «MVA» bak organisasjonsnummeret på alle salgsdokumenter. Å fakturere mva uten å være registrert er ikke lov, og skaper trøbbel for både deg og kunden – se hva som skjer ved fakturert mva uten registrering.
Info: Selskapsformen endrer ikke fakturakravene. Enten du driver ENK eller AS, er innholdskravene til fakturaen og reglene for merverdiavgift de samme. Forskjellene ligger andre steder – se mva for enkeltpersonforetak eller AS.
Hva må stå på fakturaen?
Bokføringsregelverket stiller konkrete krav til hva et salgsdokument skal inneholde. Er ett av elementene borte, risikerer kunden å miste fradragsretten sin, og du kan få merknader ved kontroll. En komplett faktura med merverdiavgift skal minst vise følgende:
- Fakturanummer – et fortløpende, unikt nummer tildelt maskinelt eller fra en forhåndsnummerert serie (du kan ikke velge nummer fritt selv).
- Fakturadato – normalt datoen dokumentet utstedes.
- Selgers navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene «MVA».
- Kjøpers navn og adresse (ved næringskjøp gjerne også organisasjonsnummer).
- En klar beskrivelse av varen eller tjenesten, med mengde/omfang.
- Vederlaget uten mva (nettobeløpet), som er grunnlaget avgiften regnes av.
- Mva-sats og mva-beløp i kroner, spesifisert per sats hvis salget dekker flere satser.
- Bruttobeløp og forfallsdato med betalingsinformasjon.
Bokstavene «MVA» bak organisasjonsnummeret er ikke pynt – de forteller kunden at du er registrert og har rett til å kreve inn avgiften. Betydningen forklarer vi nærmere i «MVA» bak organisasjonsnummeret. Vil du se fakturaen fra kjøpers side, har vi en egen gjennomgang av hvordan du leser en faktura med mva.
Hvordan regner jeg ut mva-beløpet?
Merverdiavgiften regnes av nettobeløpet – prisen før avgift. Med den alminnelige satsen på 25 prosent ganger du nettoen med 0,25. Selger du for eksempel en tjeneste til 4 000 kroner netto, blir mva-en 1 000 kroner, og kunden skal betale 5 000 kroner brutto.
Hvilken sats du bruker, avhenger av hva du selger. De aller fleste varer og tjenester har 25 prosent, mens næringsmidler har 15 prosent og persontransport, overnatting og enkelte kulturtjenester har 12 prosent. Er du usikker, se den fulle oversikten over mva-satsene i Norge eller bruk mva-sats-veiviseren. For selve utregningen kan mva-kalkulatoren og faktura-kalkulatoren med flere varelinjer spare deg for feil.
| Sats | Netto | Mva | Brutto |
|---|---|---|---|
| 25 % | 1 000 kr | 250 kr | 1 250 kr |
| 15 % | 1 000 kr | 150 kr | 1 150 kr |
| 12 % | 1 000 kr | 120 kr | 1 120 kr |
Dekker én faktura flere satser – for eksempel varer med 25 prosent og frakt som følger varen – skal grunnlag og mva-beløp spesifiseres for hver sats hver for seg, slik at kunden ser nøyaktig hvor mye avgift som gjelder hva. Frakt er et vanlig eksempel: når du fakturerer den sammen med varen, følger frakten varens sats, noe vi utdyper i mva på frakt og porto.
Et komplett fakturaeksempel
La oss sette sammen en enkel faktura for et konsulentoppdrag, slik at du ser hvordan feltene henger sammen i praksis. Anta at du har utført 10 timer rådgivning til 1 200 kroner netto per time, altså 12 000 kroner netto, med den alminnelige satsen på 25 prosent.
| Felt | Innhold |
|---|---|
| Fakturanummer | 2026-0042 (fortløpende) |
| Fakturadato | Utstedelsesdato |
| Selger | Ditt Foretak, 999 999 999 MVA |
| Kjøper | Kundens navn og adresse |
| Ytelse | Rådgivning, 10 timer |
| Netto | 12 000 kr |
| Mva (25 %) | 3 000 kr |
| Å betale (brutto) | 15 000 kr |
| Forfall | Betalingsfrist + kontonummer/KID |
Legg merke til at alt det obligatoriske er med: nummer, dato, selger med «MVA», kjøper, en klar beskrivelse, netto, sats, mva-beløp, brutto og forfallsinfo. Er alle disse elementene på plass, har kunden det den trenger for å kunne kreve fradrag for inngående mva, og du har et bilag som holder ved en eventuell kontroll.
Når skal fakturaen sendes – og når beregnes mva-en?
Hovedregelen er at merverdiavgiften beregnes ved levering. Det er leveringstidspunktet som avgjør hvilken termin salget hører til, ikke når du faktisk sender fakturaen eller får betalt. Utfakturering skal skje snarest mulig, og senest én måned etter at varen eller tjenesten er levert.
Det betyr at du normalt ikke kan fakturere på forskudd, før leveringen har skjedd. Det finnes noen viktige unntak – blant annet abonnement, husleie og à konto-fakturering i bygg og anlegg etter faktisk fremdrift. Reglene for dette forklarer vi i artikkelen om forskuddsfaktura og à konto.
Viktig: Leveringstidspunktet styrer hvilken mva-termin salget skal rapporteres i. Leverer du en jobb i februar, hører den utgående mva-en til 1. termin selv om kunden ikke betaler før i april. Å bokføre mva-en i feil termin er en klassisk feil – se vanlige feil med merverdiavgift.
Rabatt på fakturaen
Gir du rabatt allerede når du fakturerer, reduseres beregningsgrunnlaget, og mva-en regnes av nettobeløpet etter rabatt. Selger du for 2 000 kroner med 10 prosent rabatt, blir grunnlaget 1 800 kroner og mva-en 450 kroner (med 25 prosent). Rabatter som avtales senere, årsbonus eller prisavslag håndteres derimot med en kreditnota som også justerer mva-en. Mer om dette finner du i mva på rabatter, bonus og prisavslag.
Hva gjør jeg hvis fakturaen blir feil?
Du kan ikke stryke, overskrive eller slette en faktura som allerede er utstedt og bokført. Er beløpet feil, satsen gal eller varen returnert, retter du det ved å utstede en kreditnota som helt eller delvis reverserer den opprinnelige fakturaen, og eventuelt en ny og korrekt faktura. Kreditnotaen skal henvise til den opprinnelige fakturaen, og den reverserer også mva-en som ble beregnet.
Papir eller elektronisk faktura?
Fakturaen kan sendes på papir eller elektronisk – begge deler er like gyldige så lenge innholdskravene er oppfylt. En PDF på e-post er vanlig, men et helt elektronisk fakturaformat som går rett inn i mottakerens system, gir minst manuelt arbeid og færrest feil. For deg som selger betyr elektronisk fakturering også at den utgående mva-en havner riktig i regnskapet med en gang, noe som forenkler avstemmingen før du leverer terminen.
Uansett format er det de samme obligatoriske feltene som må være med. Formatet endrer ikke innholdskravene til et salgsdokument – det påvirker bare hvor effektivt fakturaen behandles i begge ender.
Slik bokfører du fakturaen
Når du sender en salgsfaktura, oppstår det utgående merverdiavgift som du skylder staten. I regnskapet føres denne på en egen konto, tradisjonelt konto 2700 Utgående merverdiavgift. Ved terminoppgjøret avstemmes kontoen mot mva-meldingen. Hvordan mva-kontoene henger sammen, forklarer vi i mva-konto i regnskapet og mva-avstemming og regnskapsprogram.
Tips: Bruk et fakturaprogram fra dag én. Da får du automatisk fortløpende fakturanummer, riktig oppsett av «MVA» bak organisasjonsnummeret og et regnskap der den utgående mva-en havner på riktig konto og termin. Manuelle Word-fakturaer med hjemmesnekret nummerering er en vanlig kilde til feil.
Før du leverer terminen, bør du avstemme mva-kontoene mot mva-meldingen, slik at bokført og innrapportert merverdiavgift stemmer. Hvordan du gjør denne kontrollen, går vi gjennom i mva-avstemming og regnskapsprogram.
Hva om kunden ikke betaler?
En faktura er sendt og bokført, men kunden betaler ikke. Har du levert varen eller tjenesten, skylder du fortsatt den utgående merverdiavgiften til staten – mva-plikten forsvinner ikke selv om du ikke får betalt. Derfor kan manglende betaling gi en likviditetsutfordring: du har allerede rapportert mva-en, men pengene har ikke kommet inn.
Blir kravet til slutt konstatert tapt – for eksempel fordi kunden går konkurs – har du rett til å tilbakeføre den utgående mva-en du tidligere har innbetalt. Dette er ikke det samme som å utstede en kreditnota; det følger egne regler som vi forklarer i tap på krav – tilbakeføring av mva. Skal salget derimot bare rettes eller annulleres, er det kreditnota du bruker.
Vanlige feil på fakturaen
- Mangler «MVA» bak organisasjonsnummeret (kunden mister fradraget).
- Mva-beløpet er ikke spesifisert i kroner, bare «inkl. mva».
- Feil sats brukt – for eksempel 25 prosent på næringsmidler.
- Fakturaen sendes lenge etter levering, i strid med fristen.
- Fakturanummer valgt fritt eller gjenbrukt, ikke fortløpende.
- Faktureres mva før virksomheten er registrert.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg skrive faktura før jeg er mva-registrert?
Ja, men da uten merverdiavgift. Før du passerer registreringsgrensen, skal fakturaen ikke inneholde mva og heller ikke «MVA» bak organisasjonsnummeret. Først når du er registrert, legger du på og viser avgiften. Fradrag for kjøp gjort før registrering kan du hente inn via tilbakegående avgiftsoppgjør.
Kan jeg velge fakturanummer selv?
Nei. Fakturanumrene skal være fortløpende og tildeles maskinelt eller fra en forhåndsnummerert serie, slik at det ikke er hull eller dubletter. Det er nettopp derfor et fakturaprogram er praktisk – det håndterer nummereringen automatisk.
Når skal fakturaen sendes?
Snarest mulig etter at varen eller tjenesten er levert, og senest én måned etter levering. Merverdiavgiften beregnes ved levering, så det er leveringstidspunktet – ikke betalingsdatoen – som avgjør hvilken termin salget hører til.
Hva om kunden er i utlandet?
Salg av varer og tjenester til utlandet er som hovedregel fritatt (nullsats), slik at du ikke legger norsk mva på fakturaen, men beholder fradragsretten. Se salg til utlandet og eksport og mva for detaljene, og husk at dokumentasjonskravene fortsatt gjelder.
Må jeg spesifisere mva hvis alt har samme sats?
Ja. Selv om hele fakturaen har 25 prosent, skal nettobeløp, mva-sats og selve mva-beløpet i kroner fremgå tydelig. «Inkl. mva» uten et spesifisert kronebeløp er ikke tilstrekkelig som grunnlag for kundens fradrag.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – Merverdiavgift
- Merverdiavgiftsloven (Lovdata)
- Merverdiavgiftsforskriften (Lovdata)
- Merverdiavgiftshåndboken
- Brønnøysundregistrene
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Ved tvil om egen sak: kontakt Skatteetaten eller en regnskapsfører.