Slik leser du en faktura med mva

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

På en faktura med merverdiavgift er nettobeløpet prisen før mva, mva-beløpet er avgiften på toppen, og bruttobeløpet er summen du faktisk skal betale – netto pluss mva.

En faktura kan se ut som en jungel av tall første gang du får den, men egentlig handler alt om tre størrelser: netto, mva og brutto. Skjønner du forholdet mellom dem, forstår du både hva du betaler for en vare og hvor mye av beløpet som er avgift til staten. Det er nyttig enten du er forbruker som vil sjekke en regning, eller gründer som skal bokføre og kreve fradrag for inngående mva.

Kort forklart: netto er prisen på varen eller tjenesten før avgift. Så legges merverdiavgiften på – for eksempel 25 prosent. Til slutt får du brutto, som er totalsummen du skal betale. Bruttobeløpet er altså netto pluss mva. Den mva-en selgeren fakturerer, er selgerens utgående mva – og for deg som kjøper til bruk i egen virksomhet blir den samme summen din inngående mva.

La oss ta et enkelt eksempel med den alminnelige satsen på 25 prosent: en konsulenttime koster 1 000 kroner netto. Mva blir 25 prosent av 1 000 = 250 kroner. Bruttobeløpet – det du betaler – blir 1 250 kroner. Vil du regne raskt selv, kan du bruke mva-kalkulatoren eller den baklengs mva-kalkulatoren hvis du bare kjenner bruttobeløpet.

Netto, mva og brutto – slik henger de sammen

De tre begrepene er kjernen i enhver faktura. Her er hva de betyr og hvordan du regner mellom dem:

Legg merke til trikset i nederste rad: er satsen 25 prosent, utgjør mva-en akkurat en femtedel av bruttobeløpet. Deler du bruttoen på 5, får du mva-beløpet direkte. Er satsen en annen – for eksempel 15 prosent på mat eller 12 prosent på transport og overnatting – må du bruke den satsen i stedet. En faktura kan godt inneholde flere satser samtidig, for eksempel om den gjelder både varer og persontransport.

Hva må stå på en faktura med mva?

For at en faktura skal være gyldig som grunnlag for mva-fradrag, stiller regelverket krav til innholdet i salgsdokumentet. Som kjøper bør du sjekke at følgende er på plass før du bokfører og krever fradrag:

• Selgerens navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene «MVA» – det viser at selger er registrert.
• Kjøperens navn (og ved næringskjøp gjerne organisasjonsnummer).
• Fakturanummer og fakturadato.
• En klar beskrivelse av varen eller tjenesten.
• Nettobeløp (grunnlaget), mva-beløpet spesifisert for seg, og bruttobeløpet.
• Hvilken mva-sats som er brukt, og eventuelt fordeling hvis flere satser inngår.

Hvorfor spesifiseres mva-en for seg?

Mva-beløpet står oppført separat fordi det ikke egentlig er selgerens penger – det er avgift som skal videre til staten. For deg som forbruker er skillet mest til informasjon, men for en bedrift er det avgjørende: den spesifiserte mva-en er nettopp beløpet du kan føre som inngående mva og få igjen i mva-meldingen. Uten et tydelig mva-beløp har du ikke dokumentasjonen som skal til.

Dette er også grunnen til at bedrifter oftest opererer med nettopriser seg imellom, mens forbrukere ser bruttopriser i butikk. En bedrift bryr seg om nettoprisen fordi mva-en likevel «går gjennom» regnskapet uten å bli en kostnad. En forbruker har ikke fradragsrett og betaler derfor hele bruttobeløpet. Vil du forstå hvorfor det er slik, forklarer vi det i hvem som egentlig betaler merverdiavgift.

Vanlige misforståelser når du leser en faktura

En klassisk feil er å tro at mva er 20 prosent av bruttobeløpet fordi satsen er 25 prosent. Det stemmer ikke: 25 prosent regnes av nettobeløpet, og da utgjør avgiften en femtedel (20 prosent) av bruttobeløpet. Både «25 % av netto» og «brutto delt på 5» gir samme mva-beløp – de er bare to veier til samme svar.

En annen felle er å blande sammen fakturaens totalsum med det som er selgerens faktiske inntekt. Av 1 250 kroner brutto er 250 kroner mva som selgeren bare formidler videre til staten; selgerens omsetning er de 1 000 kronene netto. For gründere som skal holde styr på egen avgiftspliktige omsetning og 50 000-kronersgrensen, er det viktig å regne i netto, ikke brutto.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan finner jeg mva-beløpet når jeg bare har totalsummen?

Er satsen 25 prosent, deler du totalbeløpet (brutto) på 1,25 for å finne netto, og trekker fra for å finne mva. En rask snarvei: mva-en er brutto delt på 5. Eksempel: 625 kroner brutto ÷ 5 = 125 kroner mva, og netto blir 500 kroner. Den baklengs mva-kalkulatoren gjør dette automatisk.

Hva betyr «eks. mva» og «ink. mva»?

«Eks. mva» betyr at prisen er oppgitt uten merverdiavgift – det er nettoprisen. «Ink. mva» betyr at avgiften allerede er lagt til – det er bruttoprisen du faktisk betaler. Bedrifter oppgir ofte priser eks. mva, mens forbrukerpriser normalt er ink. mva.

Hvorfor har fakturaen min flere mva-satser?

Fordi ulike varer og tjenester kan ha forskjellig sats. En faktura kan for eksempel inneholde varer med 25 prosent og persontransport med 12 prosent. Da spesifiseres grunnlag og mva for hver sats hver for seg. Se oversikten over mva-satsene i Norge.

Kan jeg trekke fra all mva på en faktura?

Bare hvis anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet og fakturaen oppfyller kravene. Enkelte kostnader gir aldri fradrag – blant annet servering, representasjon og personbil – selv om mva er spesifisert på fakturaen. Sjekk reglene i fradrag for inngående mva.