Selger du rådgivning, design, tekst, koding eller andre tjenester som selvstendig næringsdrivende, skal du som hovedregel legge 25 prosent merverdiavgift på fakturaen – men først når du passerer 50 000 kroner i omsetning.

Mange som starter som konsulent eller frilanser opplever mva som det mest forvirrende ved å drive for seg selv. Den gode nyheten er at reglene for tjenestesalg faktisk er ganske forutsigbare. Nesten alle tjenester du selger, har den alminnelige satsen på 25 prosent. Det finnes noen unntak – for eksempel undervisning og helsetjenester – men for den typiske konsulenten, utvikleren eller kommunikasjonsrådgiveren er hovedregelen enkel: 25 prosent på alt du fakturerer.
Det andre du må ha kontroll på, er når mva-plikten inntrer. Du skal ikke legge moms på fakturaen fra første oppdrag. Plikten starter først når den avgiftspliktige omsetningen din passerer 50 000 kroner i løpet av en rullerende tolvmånedersperiode. Frem til da fakturerer du uten mva – og har heller ikke rett til fradrag.
I denne guiden ser vi på hvilken sats som gjelder for konsulent- og frilanstjenester, når du må registrere deg, hva du kan trekke fra, og hvordan du håndterer kunder i utlandet. Vil du forstå selve grunnmekanismen først, kan du lese om utgående og inngående mva.
Kort oppsummert for konsulenter og frilansere
- Sats
- 25 % på de fleste tjenester (alminnelig sats)
- Registreringsgrense
- 50 000 kr avgiftspliktig omsetning på 12 måneder
- Fradrag
- Inngående mva på utstyr, programvare, hjemmekontor m.m.
- Utenlandske kunder
- Fjernleverbare tjenester til næringsdrivende i utlandet er som regel fritatt
- Selskapsform
- Samme regler for enkeltpersonforetak og AS
Hvilken mva-sats gjelder for konsulenttjenester?
Tjenester du selger som konsulent eller frilanser, faller nesten alltid inn under den alminnelige satsen på 25 prosent. Det gjelder rådgivning, prosjektledelse, grafisk design, tekstforfatting, programmering, markedsføring, oversettelse og de aller fleste andre kunnskapstjenester. Fakturerer du 20 000 kroner for et oppdrag, legger du på 5 000 kroner i merverdiavgift, slik at kunden betaler 25 000 kroner.
Noen tjenester er likevel unntatt fra loven. Underviser du på en godkjent måte, eller leverer helsetjenester som autorisert helsepersonell, er omsetningen unntatt – da skal du verken legge på mva eller trekke fra inngående mva. Er du usikker på om din tjeneste er unntatt, bør du sjekke reglene nøye, for feil sats er en klassisk tabbe. For den vanlige konsulenten er 25 prosent likevel riktig.
Info: Prisen din bør oppgis tydelig som «eks. mva» eller «inkl. mva» i tilbud og avtaler. Bedriftskunder tenker vanligvis i priser eksklusiv mva, siden de får fradrag. Privatkunder ser bare sluttprisen inklusiv mva.
Når må jeg registrere meg i Merverdiavgiftsregisteret?
Du skal registrere deg når du passerer 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning over en periode på tolv måneder. Dette er ikke et kalenderår, men en rullerende grense – du må følge med fortløpende. Den fakturaen som gjør at du bryter grensen, skal ha mva på hele beløpet.
Så snart du er over, melder du deg inn via mva-registrering i Altinn. Etter registrering får du «MVA» bak organisasjonsnummeret, og du plikter å legge merverdiavgift på salget. Til gjengjeld får du fradrag for inngående mva. Les mer om nøyaktig hvordan grensen fungerer i artikkelen om 50 000-kronersgrensen.
Er du usikker på om det du driver med i det hele tatt teller som næring – eller bare er en hobby med litt inntekt – bør du lese om skillet mellom hobby og næringsvirksomhet. Bare næringsvirksomhet er avgiftspliktig.
Enkeltpersonforetak eller AS – spiller det noen rolle?
For merverdiavgiften spiller selskapsformen ingen rolle. Et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap følger nøyaktig samme mva-regler: samme sats, samme registreringsgrense og samme fradragsrett. Det som avgjør, er om du driver avgiftspliktig virksomhet og passerer beløpsgrensen – ikke om du har valgt ENK eller AS. Vurderer du selskapsform av andre grunner, forklarer vi forskjellene i artikkelen om mva for enkeltpersonforetak eller AS.
Hva kan konsulenter og frilansere trekke fra?
Når du er registrert, får du trekke fra inngående mva på anskaffelser du bruker i virksomheten. For en konsulent eller frilanser er de vanligste fradragene:
- PC, skjerm, kamera og annet arbeidsutstyr
- Programvare og skytjenester (Adobe, Microsoft 365, regnskapssystem)
- Faglitteratur, kurs og programvarelisenser
- Kontorrekvisita og møbler til arbeidsplassen
- Andel av kostnadene til hjemmekontor når det brukes i virksomheten
- Mva på mobil og internett som brukes i driften
Kravet er alltid at du har korrekt dokumentasjon – en faktura med selgers organisasjonsnummer, «MVA» og mva-beløpet spesifisert. Uten gyldig bilag mister du fradraget. Se den fullstendige gjennomgangen i artikkelen om fradrag for inngående mva.
Viktig: Du får ikke fradrag for representasjon, servering eller kjøp og drift av personbil. Dette er de vanligste fradragsfellene også for konsulenter. Bruker du en anskaffelse både privat og i virksomheten, må du dele fradraget forholdsmessig etter faktisk bruk.
Hva med kunder i utlandet?
Mange konsulenter og frilansere selger tjenester over landegrensene. Selger du en fjernleverbar tjeneste – altså en tjeneste som leveres digitalt, som rådgivning, design eller koding – til en næringsdrivende i utlandet, er salget som hovedregel fritatt (nullsats). Du legger ikke norsk mva på fakturaen, men beholder fradragsretten på dine egne innkjøp. Les mer i artikkelen om salg til utlandet.
Motsatt vei: kjøper du fjernleverbare tjenester fra utlandet, som skytjenester eller utenlandsk programvare, skal du selv beregne norsk mva ved såkalt omvendt avgiftsplikt. Dette forklares i artikkelen om kjøp av tjenester fra utlandet.
Slik regner du ut mva på en time
Fakturerer du med timepris, legger du bare 25 prosent oppå nettoprisen din:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Timepris (netto) | 1 200 kr |
| Merverdiavgift (25 %) | 300 kr |
| Kunden betaler (brutto) | 1 500 kr |
De 300 kronene er ikke dine – de skal videre til staten i mva-meldingen. Skal du regne raskt fra netto til brutto eller motsatt vei, kan du bruke mva-kalkulatoren.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg legge mva på fakturaen fra første krone?
Nei. Du skal først legge på merverdiavgift etter at du har passert 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning på tolv måneder. Fakturaer før dette skal være uten mva, og du har heller ikke fradragsrett i den perioden.
Jeg jobber som frilanser ved siden av en jobb – gjelder grensen likevel?
Ja. Grensen på 50 000 kroner gjelder den avgiftspliktige omsetningen i næringsvirksomheten din, uavhengig av om du har en vanlig jobb i tillegg. Er frilansaktiviteten næring og passerer grensen, må du registrere deg.
Får jeg fradrag for utstyr jeg kjøpte før jeg registrerte meg?
Ofte ja. Ved såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør kan du få fradrag for inngående mva på anskaffelser som er kjøpt før registreringen, så lenge de brukes i den registrerte virksomheten. Det er egne regler og frister for dette.
Hvilken sats gjelder hvis jeg både underviser og driver rådgivning?
Da må du skille. Undervisning kan være unntatt fra mva, mens rådgivningen din har 25 prosent. Driver du både avgiftspliktig og unntatt virksomhet, må du holde omsetningen fra hverandre og eventuelt fordele fradrag forholdsmessig.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – Merverdiavgift
- Merverdiavgiftsloven (Lovdata)
- Merverdiavgiftsforskriften (Lovdata)
- Merverdiavgiftshåndboken
- Altinn
- Brønnøysundregistrene
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Ved tvil om egen sak: kontakt Skatteetaten eller en regnskapsfører.