Fellesregistrering av selskaper

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Fellesregistrering lar to eller flere samarbeidende selskaper opptre som ett avgiftssubjekt i merverdiavgiften – da faller salg og fakturering mellom selskapene utenfor mva, og fradragsretten kan utnyttes bedre i konsernet.

Tenk deg et konsern med et eiendomsselskap som eier bygget og et driftsselskap som driver butikken. Uten fellesregistrering er hvert selskap sitt eget avgiftssubjekt: eiendomsselskapet må håndtere utleie, driftsselskapet håndterer salget, og transaksjoner mellom dem behandles som vanlig avgiftspliktig omsetning med 25 % merverdiavgift.

Med fellesregistrering ser Skatteetaten på selskapene som én enhet i mva-sammenheng. Selskapene får ett felles mva-oppgjør, og all handel mellom selskapene i gruppen anses som interne overføringer – ikke omsetning. Dermed skal det ikke beregnes mva på interne fakturaer.

Fordelen er størst når ett av selskapene har begrenset fradragsrett. Ved å se konsernet under ett kan man unngå at merverdiavgift blir en skjult kostnad på interne leveranser. Det er også enklere å ha ett mva-oppgjør i stedet for flere.

Hvem kan fellesregistreres?

Hovedvilkåret er eierskap. Selskaper kan fellesregistreres når de er økonomisk, organisatorisk og administrativt knyttet sammen, og eierskapet mellom dem er minst 85 prosent. Det er dette eierkravet som er kjernen: et morselskap må eie minst 85 % av datterselskapene som skal inngå, direkte eller indirekte.

Både aksjeselskaper og andre selskapsformer kan i utgangspunktet inngå, forutsatt at eier- og tilknytningskravene er oppfylt. Selve selskapsformen er ikke avgjørende – det er eierstrukturen som teller. Et enkeltpersonforetak lar seg imidlertid sjelden fellesregistrere, siden det ikke har et eierskap på samme måte som et selskap.

Hva betyr «ett avgiftssubjekt» i praksis?

Når selskapene er fellesregistrert, opptrer de utad som ett avgiftssubjekt. Det innebærer flere ting:

• Interne transaksjoner er utenfor mva. Fakturerer eiendomsselskapet husleie til driftsselskapet i samme gruppe, skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift på leien.
• Ett felles mva-oppgjør. Gruppen leverer én mva-melding som omfatter all avgiftspliktig omsetning og alle fradrag samlet.
• Solidarisk ansvar. Selskapene i gruppen hefter solidarisk for merverdiavgiften. Det betyr at Skatteetaten kan kreve hele beløpet av ett av selskapene.

Når lønner fellesregistrering seg?

Fellesregistrering er særlig aktuelt i konsern der ett selskap eier driftsmidler eller eiendom, mens et annet driver den avgiftspliktige virksomheten. To typiske situasjoner:

Et praktisk eksempel

Se for deg et morselskap som eier 100 % av to datterselskaper: et eiendomsselskap (Eiendom AS) som eier og drifter kontorbygget, og et driftsselskap (Drift AS) som selger avgiftspliktige tjenester fra bygget. Uten fellesregistrering må Eiendom AS fakturere husleie til Drift AS. Er eiendomsselskapet ikke frivillig registrert, blir merverdiavgiften på oppussing og drift av bygget en kostnad – og leien til Drift AS må dekke denne kostnaden.

Med fellesregistrering ses de tre selskapene under ett. Husleien Eiendom AS fakturerer Drift AS blir en intern overføring uten mva, og gruppen får samlet fradrag for inngående merverdiavgift på bygget, så lenge det brukes i avgiftspliktig virksomhet. Resultatet er at merverdiavgiften ikke hoper seg opp som en skjult kostnad internt i konsernet. Det er nettopp denne effekten som gjør fellesregistrering populær i eiendoms- og konsernstrukturer.

Fellesregistrering og andre registreringsformer

Fellesregistrering utelukker ikke andre ordninger. Et eiendomsselskap i gruppen kan for eksempel både være fellesregistrert og frivillig registrert for utleie til eksterne, avgiftspliktige leietakere. På samme måte kan gruppen benytte tilbakegående avgiftsoppgjør for anskaffelser gjort før et selskap ble en del av den avgiftspliktige virksomheten. Det viktige er at hver ordning har sine egne vilkår som må være oppfylt – fellesregistreringen endrer ikke de øvrige reglene, den bestemmer bare at selskapene opptrer som ett avgiftssubjekt.

Husk også at fellesregistrering er en frivillig ordning. Du kan velge det når vilkårene er oppfylt, men du er ikke pålagt det. For mange mindre selskaper uten interne transaksjoner av betydning er gevinsten liten, og da er det ofte enklest å la hvert selskap være sitt eget avgiftssubjekt med sin egen mva-melding og frister.

Slik registrerer du en fellesregistrering

Fellesregistrering meldes gjennom Samordnet registermelding i Altinn, på lik linje med annen mva-registrering. I meldingen oppgir du hvilke selskaper som skal inngå, og hvilket selskap som skal være rapporterende enhet for den felles mva-meldingen. Alle selskapene i gruppen må selv drive eller inngå i avgiftspliktig virksomhet.

• Kontroller at eierkravet på minst 85 % er oppfylt mellom selskapene
• Bestem hvilket selskap som skal levere den felles mva-meldingen
• Meld fellesregistreringen i Samordnet registermelding
• Stopp å beregne mva på interne fakturaer fra virkningstidspunktet
• Hold oversikt over justeringsforpliktelser på felles driftsmidler og bygg

Fellesregistrering og justering

Har gruppen kapitalvarer – bygg med inngående mva på minst 100 000 kroner eller driftsløsøre på minst 50 000 kroner – følger justeringsforpliktelsene med. Overføres en kapitalvare internt i gruppen, eller trer et selskap ut, må justeringsreglene vurderes. Dette er blant de mer teknisk krevende sidene ved fellesregistrering, og bør håndteres sammen med regnskapsfører.

Ofte stilte spørsmål

Hva er minstekravet til eierskap?

Selskapene må være knyttet sammen med minst 85 % eierskap, direkte eller indirekte, i tillegg til å være økonomisk, organisatorisk og administrativt samarbeidende. Er eierandelen lavere, kan de ikke fellesregistreres.

Må alle selskapene være mva-registrert fra før?

Selskapene som inngår, må drive eller inngå i avgiftspliktig virksomhet. Fellesregistreringen etablerer ett felles avgiftssubjekt, så selskapene registreres samlet gjennom Samordnet registermelding.

Hva skjer med interne fakturaer?

Salg mellom selskaper i gruppen behandles som interne overføringer og faller utenfor merverdiavgiften. Det skal altså ikke legges 25 % mva på interne fakturaer mellom fellesregistrerte selskaper.

Kan et enkeltpersonforetak fellesregistreres?

I praksis nei, fordi et enkeltpersonforetak ikke har et eierskap på minst 85 % på samme måte som et selskap. Fellesregistrering brukes typisk mellom aksjeselskaper i et konsern. Se forskjellen mellom ENK og AS for mer om selskapsformer.